Spesialistordningen

Et samarbeid omkring videre- og etterutdanning blir nå igangsatt sammen med Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og Psykologisk Fakultet, Universitetet i Bergen. Siktemålet er at vi skal utgi en felles kurskatalog allerede for siste halvår 1985. Dette samarbeidet betyr noe langt mer enn å utgi en felles trykksak. Det betyr at vi fra nå av er innstilt på å samordne videre- og etterutdanningen, ut ifra en samlet vurdering av behovene for utdannelse blant psykologer. En slik vurdering må ta i betraktning både behovene for faglig á jour-føring, skolering innenfor nyere og aktuelle fagområder og kompetansegivende utdannelse i forbindelse med spesialitetene. Et videre ønskemål må kunne være etter hvert å trekke med de frittstående instituttene som driver utdanning i et slikt samarbeid, og også de andre universitetene og høyskolene, som befatter seg med etterutdanning for psykologer.

(…)

1985 er også det året hvor vi kommer til å arbeide intensivt med spesialistordningen vår, med sikte på at den kan ferdigbehandles på landsmøtet i november. Den ordningen det nå legges opp til, må også sees i sammenheng med det igangsatte samarbeidet omkring videreog etterutdanning. Det at vi har hatt en spesialistordning som hittil har vært aktuell for klinikere, skal vi ikke beklage. På den annen side savner vi i økende grad en kompetansegivende utdanning / videreutdanning innenfor andre fagfelt, og det er dette savnet vi nå håper å kunne gjøre noe med. Samtidig bør NPF åpne opp for at andre instanser, universiteter og frittstående institutter, må kunne gi undervisning, som NPF godkjenner som kompetansegivende for spesialitetene.

(…)

All undervisning innenfor faget bør angå NPF på samme måte som all undervisning bør angå utdanningsinstitusjonene. Grunn-, etter- og videreutdanning må selvsagt sees i sammenheng, fordi det gjelder den samlede kompetanse i vår profesjon.

Sverre L. Nielsen på lederplass, januar 1985