Hukommelsestap hos barn tiltar ved sjuårsalder

Mye forskning om hva barn husker har handlet om å intervjue barn og voksne om deres tidligste minner. Forskerne Patricia Bauer og Marina Larkina har valgt en annen tilnærming. Først tok de opp på bånd et utvalg samtaler som utvalgte mødre hadde med sitt treårige barn. Samtalene handlet om seks tidligere hendelser, for eksempel en tur i dyrehagen eller første dag i barnehagen. Forskerne tok så kontakt med disse barna ved ulike mellomrom de neste årene for å finne ut hvor mye de husket av de seks hendelsene de hadde snakket med mødrene om.

Når barna var i alderen 5–7 år, husket de rundt 60 prosent av hendelsene de hadde snakket om da de var tre år. Men måten de snakket om hendelsene på, var lite moden, ifølge forskerne. Barna var for eksempel ikke i stand til å vurdere hva de syntes om det som hadde skjedd, eller å knytte hendelsene til tid og sted. Andre barn i undersøkelsen ble kontaktet når de var mellom 8 og 9 år. De husket om lag 40 prosent av hendelsene de hadde snakket om i treårsalderen, men kunne til gjengjeld snakke om dem på en mer voksen måte. Ut fra dette antyder Bauer og Larkina at den voksne/mer modne måten å bruke hukommelsen på utvikles fra sjuårsalderen av. Et annet funn i studien er at måten mødrene snakket til barna på da de var tre år gamle, også påvirket barnas hukommelse senere. Barn med mødre som viste mer interesse og fulgte opp svarene med kommentarer som «si mer om dette» eller «hva skjedde da?», husket flere detaljer fra disse tidlige minnene.

KILDE: Research Digest. Blogging on brain and behaviour: http://bps-research-digest.blogspot.no/