Du er her

Naturens iboende treghet

For en biolog kan psykisk uhelse blant annet forklares med tiden det tar for genene å tilpasse seg et nytt miljø.

Publisert
5. oktober 2014

BJØRN GRINDE

Bevissthet – forstå hjernen og få et bedre liv Spartacus Forlag 2014

– BEVISSTE OPPLEVELSER er på sett og vis alt vi har og er. Jeg hadde lyst til å komme nærmere bevissthetens gåte, og skriveprosessen hjalp meg til å forstå og lære bedre.

Det forteller Bjørn Grinde, aktuell med Bevissthet forstå hjernen og få et bedre liv, som lanseres i oktober. Den er en reise i evolusjonspsykologien, hvor hjernens utvikling og virkemåte har en sentral plass. Boken forklarer også årsakene til at følelser og bevissthet i sin tid oppstod. Derfra beveger Grinde seg mer over til selvhjelpssjangeren: Når vi vet mer om hvordan hjernen fungerer, er vi også bedre i stand til å hjelpe oss selv, gjennom mentale øvelser, mener forfatteren. Grinde introduserer en del slike mot slutten av boken.

– Til daglig jobber jeg som forsker ved Divisjon for psykisk helse på Folkehelseinstituttet. Jeg har et brennende ønske om å formidle kunnskap som kan bidra til at mennesker får det bedre. Biologisk viten er mangelvare. Biologi er ikke lenger et obligatorisk fag i videregående utdanning. Det synes jeg er uheldig. Jeg ønsker blant annet å formidle sammenhengen mellom vår evolusjonistiske arv og hvordan det kan skape problemer for mennesker i moderne samfunn, sier Grinde.

Gode og dårlige vaner

– Hjernen vår er altså ikke designet for dagens samfunn?

– Både ja og nei. Evolusjonen går svært langsomt. Det har tatt flere hundre millioner år å utvikle hjernen til det den er i dag. I løpet av den tiden har den blitt svært fleksibel og endringsvillig. Det betyr at vi, gjennom å bruke bevisstheten og tanken, i stor grad kan bestemme hvordan vi vil at den skal fungere. Dette kompenserer til en viss grad for evolusjonens langsomhet.

– På den annen side er ikke hjernen tilpasset dagens miljø fullt og helt. Den er utviklet for en tid da ressursene var langt knappere. I steinalderen var tilgangen til for eksempel sukker, som jo er viktig for hjernens fungering og utvikling, svært begrenset. I dag er det overflod. Konsekvensen av økt tilgang til attraktive stimuli er at belønningsmekanismene i hjernen blir overstimulert og lett kommer ut av kontroll. Konsekvensen kan blant annet være at vi utvikler dårlige vaner og psykiske plager. Alt fra fedme til misbruk av narkotika kan i stor grad relateres til at evolusjonen er i utakt med det moderne samfunnet, mener Grinde.

– I boken unngår du bruken av ordet avhengighet. Du skriver heller om gode og dårlige vaner. Er dette bevisst?

– Det er i hvert fall en litt annen innfallsvinkel til avhengighet. Ut fra et evolusjonistisk perspektiv er det naturlig for hjernen å søke stimuli som aktiverer belønningsmekanismene. Dette har med hjernens virkemåte i seg selv å gjøre. Det handler ikke om å være et dårlig menneske. Jeg tenker at dette både kan være nyttig og fortrøstningsfullt for de som av ulike grunner har tatt dårlige valg og havnet i uheldige vanemønstre.

– I psykologien tenker man gjerne at dårlige vanemønstre er et symptom på noe bakenforliggende. Man flykter fra en smertetilstand. Her kommer psykoterapi inn i bildet. Gjennom å finne ut av årsaken og bearbeide følelser kan pasienten få det bedre. Er ikke din selvhjelpsmetodikk litt naiv og reduksjonistisk sett opp mot komplekse, psykiske tilstander?

Konsekvensen av økt tilgang til attraktive stimuli er at belønningsmekanismene i hjernen blir overstimulert og kommer ut av kontroll

– Jeg tror ikke det er noe enten–eller. Mange mennesker har dype sår, og psykologisk behandling kan selvsagt være viktig. Men mental trening kan også bidra til å gjøre angsten eller depresjonen litt mindre og kanskje lettere å leve med, sier han.

BIOLOG OG FORSKER Bjørn Grinde har gjennom egen forskning blitt opptatt av folks velvære. Han har også utviklet en mental treningsapp for iPhone.

(Foto: Spartacus Forlag)

Svak posisjon

– Hvorfor står, etter din mening, det evolusjonistiske perspektivet temmelig svakt i psykologifaget her hjemme?

– Mange psykologer tenker nok at biologien både er reduksjonistisk og deterministisk. Det er interessant at det først og fremst er samfunnsvitenskapen som har definert oss slik. Et av mine budskap i boken er tvert imot at evolusjonen gir oss stor frihet. Utviklingen av følelser og bevissthet gjorde oss friere og bedre i stand til å vurdere ulike situasjoner og ta bedre valg. Jeg tenker at evolusjonspsykologien gir oss en meningsfull ramme å forså oss selv ut fra. Den står ikke nødvendigvis i motsetning til psykologiens og andre samfunnsvitenskapers teorier og modeller om mennesket.

– Jeg opplever også en holdningsforskjell mellom unge og eldre forskere. I Forskningsrådet er det for eksempel liten takhøyde for evolusjonspsykologien, og de har ikke gitt midler til denne typen forskningsprosjekter gjennom Folkehelseinstituttet. I de yngre miljøene ved universiteter og høyskoler er man mer positiv til mitt ståsted, sier han.

Et moment som gjør Grindes forskning kontroversiell, er modellene han bruker for å forstå hjernen. I Grindes tenkning er hjernen inndelt i ulike typer moduler som aktiveres ved ulike typer omgivelser og stimuli. Hver modul ivaretar en funksjon lagt ned av evolusjonsprosessen. Det kan dreie seg om alt fra å styre en lillefinger til å skape smerte, glede eller lyst.

– Modulmodellen må ikke tas for bokstavelig. Man kan ikke dele hjernen inn i ulike typer synlige moduler som har sin bestemte plassering. Metaforen er likevel nyttig. Den sier noe om mulighetene vi har til å endre nervebanene i hjernen vår gjennom trening og ved å unngå å utsette oss for visse typer stimuli, sier Bjørn Grinde.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 51, nummer 10, 2014, side 880-881

Kommenter denne artikkelen