Du er her

Sykdomsskam

Skam er et dårlig utgangspunkt for å leve godt med sykdom. Kanskje det aller dårligste. 

Publisert
2. januar 2020

Sykdom er ikke noe å skamme seg over. Likevel gjør mange det. Skammen kan være forbundet med opplevelsen av ikke å strekke til og ikke mestre det man før fikk til. Den kan være knyttet til tanker om å være til bry eller om å være annerledes. Skammen kan komme innenfra og ha dype røtter, men den kan også komme fra samfunnets holdninger, som stemmer utenifra. Ved Diakonhjemmet Sykehus intervjuet vi 35 pasienter med ulike sykdommer om det å leve med sykdom, og om hva som gir medvind og motvind for mestring. Enkelte av pasientene fortalte om skamfølelse. Hos noen lå skammen å lese mellom linjene.[1]

Skam er intens selvbevissthet der vi føler oss dumme, små og mindre verd. Er skamfølelsen sterk, får vi behov for å skjule oss og synke i jorden. Skam spiller likevel en viktig rolle i regulering av vår relasjon til andre. Den varsler om at vår anseelse, vårt gode navn og rykte, er i fare. Mennesket er et flokkdyr, og uten flokken overlever vi ikke. Skammen gjør oss oppmerksom på at andre kan danne seg en negativ oppfatning av oss, og at vi bør foreta oss noe for ikke å bli utstøtt av flokken. Evolusjonsmessig trenger vi derfor en slik følelse for å overleve (Aakvaag, 2018), men den kan også svekke vår tilpasningsevne og livskvalitet.

 

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 1, 2020, side 32-37

Kommenter denne artikkelen

Berge, T. & Fjerstad, E. (2016). Den syke kroppen. I: A.K. Bergem (red.), Kroppen i psykoterapi (s. 179–198). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Berge, T., Fjerstad, E., Hyldmo, I. & Lang, N. (2019). Håndbok i klinisk helsepsykologi. For deg som behandler pasienter med somatisk sykdom og skade. Bergen: Fagbokforlaget.

Bragadottir, G.H., Halldorsdottir, B.S., Ingadottir, T.S. & Jonsdottir, H. (2018). Patients and families realising their future with chronic obstructive pulmonary disease – a qualitative study. Journal of Clinical Nursing, 27, 57–64.

Broom, A.F., Kirby, E.R., Adams, J. & Refshauge, K.M. (2014). On illegitimacy, suffering and recognition: A diary study of women living with chronic pain. Sociology, 49, 1–20.

Casati, J., Toner, B.B., de Rooy, E.C., Drossman, D.A. & Maunder, R.G. (2000). Concerns of patients with inflammatory bowel disease: A review of emerging themes. Digestive Disease and Science, 45, 26–31.

Davidoff, F. (2002). Shame: the elephant in the room. Managing shame is important for improving health care. British Medical Journal, 324, 623–624.

Dolezal, L. & Lyons, B. (2017). Health related shame: an affective determinant of health? Medical Humanities, 43, 267–263.

Felitti, V.J., Anda, R.F., Nordenberg, D., Williamsson, D.F., Spitz, A.M., Edwards, V. et al. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. American Journal of Preventive Medicine, 14, 245–258.

Fjerstad, E. (2010). Frisk og kronisk syk – et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Fredriksen, S. (2007). Uflaks. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Folkehelseinstituttet (2018). Helsetilstanden i Norge 2018. Folkehelserapporten. 05/2018. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Gilbert, P. (2010). Kunsten å vise selvmedfølelse. Bergen: Vigmostad & Bjørke.

Gran, S. (2019). Inni er vi alltid unge. Oslo: Aschehoug.

Guldbrandsen, P. (red.) (2006). Skam i det medisinske rom. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Håtun, A.S. (2013). Kreft er ikke en konkurranse. VG 16.3.2013: 42 – 3. www.vg.no/nyheter/meninger/kreft-er-ikke-en-konkurranse/a/10114867(17.11.2014).

Liu, N.F., Brown, A.S., Folias, A.E., Younge, M.F., Guzman, S.J., Close, K.J. & Wood, R. (2017). Stigma in people with type 1 or type 2 diabetes. Clinical Diabetes, 35, 27–34.

Lyons, B. & Dolezal, L. (2017). Shame, stigma and medicine. Medical Humanities, 43, 208–210.

Pérez-Miralles, F., Prefasi, D., Garcia-Merino, A., Ara, J.R., Izquierdo, G., Meca-Lallana, V. et al. (2018). The impact of stigma in people with primary progressive multiple sclerosis. Poster. Berlin, 34th Congress of the European Committee for Treatment and Research in Multiple Sclerosis. DOI:10.13140/RG.2.2.20766.79685

Rygh, O. (2017). Skyld og skam. Tidsskrift for Den norske legeforening, 137, 584.

Sontag, S. (1996). Sykdom som metafor. Oslo: Gyldendal.

Trindade, I.A., Ferreira, C. & Pinto-Gouveia, J. (2017a). Chronic illness-related shame: Development of a new scale and novel approach for IBD patients’ depressive symptomatology. Clinical Psychology and Psychotherapy, 24, 255–263.

Trindade, I.A. Ferreira, C. & Pinto-Gouveia, J. (2017b). Shame and emotion regulation in inflammatory bowel disease: Effects on psychosocial functioning. Journal of Health Psychology. doi.org/10.1177/1359105317718925

Werner, A., Isaksen, L.W. & Malterud, K. (2004). «I am not the kind of woman who complains of everything». Illness stories on self and shame in women with chronic pain. Social Medicine, 59, 1035–1045.

Aakvaag, H F. (2018). Hei skam. Oslo: Cappelen Damm.