Du er her

Når psykisk helsevern arbeider for jussen

Det foreligger i dag ingen standardiserte retningslinjer for hvordan judisiell døgnobservasjon skal foregå.

Publisert
1. mars 2019

Spørsmålet om tilregnelighet står sentralt i norsk strafferett: Når kan en person stilles til ansvar for sine handlinger, når skal han gå straffri, og når kan han få en mildere eller alternativ straffereaksjon? Norsk straffelov slår fast at man ikke kan straffe den som på handlingstiden var under 15 år, var psykotisk, var psykisk utviklingshemmet i høy grad eller hadde en sterk bevissthetsforstyrrelse. Nedsatt straff kan idømmes når gjerningspersonen har hatt en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen, er psykisk utviklingshemmet i lettere grad eller har hatt en mindre sterk bevissthetsforstyrrelse (Lov om straff). For å få avklart om disse bestemmelsene kan komme til anvendelse, vil retten ofte ha hjelp fra rettspsykiatrisk sakkyndige og oppnevner som regel to spesialister som sakkyndige. I dag er det vanligste at dette er en spesialist i psykiatri og en spesialist i klinisk psykologi.

Rettspsykiatriske undersøkelser gjøres normalt i form av samtaler med observanden, innhenting av helseinformasjon, relevante komparentopplysninger samt annen dokumentasjon fra påtalemyndighet eller sosiale/pedagogiske kilder. Det finnes ingen regler for hvor disse samtalene skal foregå. Det betyr at slike undersøkelser kan finne sted ved alt fra sikkerhetsavdelinger til parkbenker. Noen ganger finner de sakkyndige etter samtale at saken ikke er godt nok opplyst til at man kan konkludere i henhold til mandatet, eller det kan forekomme at observanden ikke vil snakke med de sakkyndige. De sakkyndige kan da henvende seg til retten og be om en judisiell døgnobservasjon i henhold til straffeprosessloven § 167 (Lov om rettergangsmåten i straffesaker). Observanden legges da inn i en psykiatrisk institusjon eller et annet undersøkelsessted som er kvalifisert og egnet til å utføre oppdraget, normalt over en periode på 4-6 uker.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 3, 2019, side 178-181

Kommenter denne artikkelen

Den høyere påtalemyndighet (2013). Riksadvokatens rundskriv nr. 1: Mål og prioriteringer. Hentet fra https://www.riksadvokaten.no/

Den høyere påtalemyndighet (2014). Riksadvokatens rundskriv nr. 1: Mål og prioriteringer. Hentet fra https://www.riksadvokaten.no/

Haga J.M. (2018) Tvang i fellesskapets tjeneste. Tidsskrift for Den norske legeforening, hentet fra https// doi: 10.4045/tidsskr.18.0361

Helsedirektoratet (2011)  brev av 5.12.2011 til landets kontrollkommisjoner. Oslo: Helsedirektoratet, 2011

Straffeloven (2005) Lov om straff. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28.

Straffeprosessloven (1981) Lov om rettergangsmåten i straffesaker. Hentet fra https// www.lovdata.no/all/hl-19810522-025.html

Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell mv. hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

Pasientrettighetsloven (1999) Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https//www.lovdata.no/all/hl-19990702-063.html

Lov om domstolene (domstolloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1915-08-13-5

Forvaltningsloven (2007) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.  Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forvaltningsloven/id449156/

Psykisk helsevernloven (1999).Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern).  Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62

NOU 10 (2014) Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-10/id2008986/

 

Sigurjónsdóttir, M. &  Østberg, B.( 2012)  Judisiell døgnobservasjon etter straffeprosessloven § 167. Tidsskrift for Den norske legeforening, 20, 132: 2297-2299.

Skipenes G.(2018). Når legen er sakkyndig. Tidsskrift for Den norske legeforening. Hentet fra https// doi: 10.4045/tidsskr.17.0940

Winge P. (1915). Det norske sindsygeriet historisk fremstillet. Bind 2. Kristiania, 1915