Du er her

Blikket utenfra

Maleri av Charles Joseph Natoire (1740) / The Met

Kamp for skamløshet kan ha et frigjørende potensial. Samtidig er det grunn til å minne om skammens regulerende funksjon i menneskelig samvær.

Publisert
2. juni 2020
Emner

Vi kjenner den alle – følelsen av rødme som skyller over ansiktet. Skamrødmen. Den kommer plutselig, som en ubehagelig gjest, en påminner om at jeg har gjort noe eller vært på en måte som jeg ikke synes jeg skal være. Ofte dreier det seg om hverdagslige situasjoner. Jeg er i et selskap, argumenterer høyt og ivrig for en sak – «drar til»– møter plutselig blikket til en på motsatt side av bordet. Et litt avventende blikk, vanskelig å lese. Med ett blir jeg bevisst meg selv på en ubehagelig måte, selvbevisstheten hugger til. Skal du ha all oppmerksomhet rundt dette bordet her? Er det plass til andre her i det hele tatt? Er det ikke det dette avventende blikket formidler, uten ord? Følelsen kommer før tanken: Jeg skammer meg. Nå ble jeg altfor dominerende! Kan jeg ikke slutte å være så intens? Så pinlig! Jeg slokner, får bare lyst til å gjemme meg. 

Skammen rammer oss alle. I arbeidet med psykiske lidelser møter psykologen skammen i dens destruktive former (Follesø, 2003; Landmark, 2018). Skam kan være en lammende og ødeleggende følelse. Men ikke bare. Skam er også en følelse som regulerer samværet og samspillet med andre mennesker. I mitt eksempel gir skammen en følelse av at det har vært «for mye» av meg, som gjør at jeg endrer måten jeg er på. Så kan man spørre om følelsen av at det er blitt «for mye av meg», faktisk er noe den andre opplever, eller om det snarere er noe jeg har projisert inn i den andres blikk. En projeksjon som har sitt opphav i mine indre, strenge objekter. Uansett, skamfølelsen er et signal i forholdet mellom meg og andre. I mitt selvanalytiske arbeid etter en slik episode vil jeg nok stille spørsmålet: Er jeg urimelig selvkritisk nå? Har jeg egentlig grunn til å skamme meg her? Er skamfølelsen resultat av blikk fra et «indre galleri»? Om jeg kommer til at jeg er overdrevent selvkritisk, vil resultatet være at jeg søker å fri meg fra skammen, snarere enn å endre min væremåte. 

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 6, 2020, side

Kommenter denne artikkelen

Bile, A., Srour, S.N., & Herz, N. (2017). Skamløs. Oslo: Gyldendal. 

Bohleber, W. (2010). Destructiveness, intersubjectivity and trauma: The identity crisis of modern psychoanalysis. London: Karnac. 

Britton, R. (1987). The missing link: parental sexuality in the Oedipus complex. I The Oedipus Complex Today (red. J. Steiner), s. 83–101. London: Karnac. 

Engelstad, I. & Gullestad, S.E. (2012). Fedre og sønner. En litteraturforsker og en psykoanalytiker leser Sigmund Freud og Karl Ove Knausgård. I J. Øverland & I. Engelstad (red.), Freud, psykoanalyse og litteratur. Artikler. Oslo: Gyldendal, 145–170. 

Engelstad, I. (2018). Skammens ansikter. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(9), 865–871. 

Erikson, E.H. (1950/1965). Childhood and society. Harmondsworth: Penguin. 

Follesø, G.S. (2003). Skam og skyld. I T. Anstorp, B.I. Hovland & E. Torp (red.), Fra skam til verdighet. Teologisk og psykologisk arbeid med vold og seksuelle overgrep. Oslo: Universitetsforlaget. 

Fonagy, P., Gergely, G., Jurist, E.L. & Target, M. (2002). Affect regulation, mentalization and the development of the self. New York: Other Press. 

Freud, S. (1905). Three essays on the theory of sexuality. I J. Strachey (red. og overs.), The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol. 7, s. 135–244). London: The Hogarth Press. 

Freud, S. (1912). On the universal tendency to debasement in the sphere of love. I J. Strachey (red. og overs.), The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol. 11, s. 165–177). London: The Hogarth Press. 

Freud, S. (1914). On narcissism: An introduction. I J. Strachey (red. og overs.), The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol. 14, s. 67–102). London: The Hogarth Press. 

Freud, S. (1931). Female sexuality. I J. Strachey (red. og overs.), The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol. 21, s. 221–243). London: The Hogarth Press. 

Gullestad, S.E. & Killingmo, B. (2013). Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Revidert, utvidet utgave. 

Gullestad, S.E. (2018). Seksualitet i et psykoanalytisk perspektiv. Et forsvar for drift og begjær. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(9), 807–821. 

Hanly, C.M.T. (2004). The third: A brief historical analysis of an idea. Psychoanalytic Quarterly, 73, 267–290. 

Ikonen, P. & Rechardt, E. (1993). The Origin of Shame and its Vicissitudes. Scandinavian Psychoanalytic Review, 16(2), 100–124. 

Kjellkvist, E.B. (1996). Rødt og hvidt. Om skam og skamløshet. København: Gyldendal. 

Knausgård, K.O. (2009). Min kamp. Oslo: Oktober. 

Kohut, H. (1971). The analysis of the self. New York: International Universities Press. 

Kristiansen, S. (2019). Skyldfølelse til å leve med. I E. Stänicke, H. Strømme, S. Kristiansen & L. Stänicke. Klinisk tenkning og psykoanalyse. Oslo: Gyldendal. 

Lacan, J. (1966). Écrits. Paris: Editions du Seuil. 

Landmark, A. (2018). Skam – Psykoterapi og frihet. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(9), 797–805. 

Nussbaum, M. (2006). Hiding from humanity. Disgust, shame and the law. Princeton: Princeton University Press. 

Næss, H.K. (2019). Maria, Guds mor. Jomfrufødselens historie. Oslo: Scandinavian Academic Press. 

Sartre, J.P. (1943). L’Étre et le néant. Paris: Gallimard. 

Sartre, J.P. (1944). Huis clos. Paris: Gallimard. 

Stern, D.N. (1985). The interpersonal world of the infant. A view from psychoanalysis and developmental psychology. New York: Basic Books. 

Tomkins, S. (1995). Script theory. I E.V. Demos (red.), The selected writings of Silvan Tomkins. New York: University of Cambridge Press. 

Vetlesen, A.J. (2001). Det er ofrene som skammer seg. Et essay om ondskap og skam. I T. Wyller (red.), Skam – perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne. Bergen: Fagbokforlaget, 103–140. 

Winnicott, D.W. (1969). The use of an object. International Journal of Psychoanalysis, 50, 711–716.