Du er her

Terrorismens psykologi

BÆRUM-TERROREN Hva er det som driver mennesker til å begå terror?, spør Farhan Shah. 21-åringen Philip Manshaus er siktet for terror mot al-Noormoskeen i Bærum og drapet på sin 17 år gamle stesøster. Foto: Cem Ozdel / Anadolu Agency / Abaca Press

Vi må slutte å tenke at terrorister lider av alvorlig psykopatologi og opptrer som morderiske psykopater.

Publisert
1. oktober 2019

I kjølvannet av den ferske terrorhandlingen på en moské i Bærum spirer det frem mange kompliserte spørsmål: Hva er det som driver mennesker til å begå terror? Hvordan er det i det hele tatt mulig å rettferdiggjøre slik destruktiv atferd? Hvilken rolle spiller ideologier som meningssystemer? Er det mulig å identifisere spesielle personlighetstrekk hos terrorister? Er terrorister onde?

Terrorisme er et mangefasettert fenomen. Enhver terrorist er farget av en bestemt kultur og dens historiske evolusjon. Bortsett fra historiske dimensjoner finnes det også en rekke sosiologiske, økonomiske, politiske, religiøse og psykologiske faktorer som flyter over i hverandre. En feiltagelse vi bør komme til livs, er tanken om at terrorister lider av alvorlig psykopatologi og opptrer som morderiske psykopater. Det er rikelig med evidens fra klinisk psykologi som avkrefter denne hypotesen. Psykiateren Jerrold M. Posts bok The Mind of the Terrorist (2008) er en nyttig kilde i så henseende. Den norsk-iranske psykoanalytikeren Shahram Shaygani spør i sin tekst «Psykoanalytisk forståelse av radikale islamister» (Psykologtidsskriftet) om terrorister har en psykiatrisk lidelse, og om de lider av en alvorlig mental sykdom. Forfatteren mener at i forkant av terroraksjonene «ser vi ingen tegn til alvorlig psykisk lidelse. Tvert om har mange fungert relativt uproblematisk, og beskrives av venner og familien som snille, gode mennesker». Videre forfekter Shaygani at når terrorhandlingene kommer som et sjokk på terroristens nærmeste og samfunnet for øvrig, er veien kort til en forklaringsmodell som tar utgangspunkt i alvorlig psykopatologi. Med andre ord, vi har en tilbøyelighet til å fremmedgjøre terrorister ved å stemple dem som «onde» eller «psykisk syke». Dette bidrar til å distansere oss fra dem. Vi unnlater på denne måten – bevisst eller ubevisst – å eie vår skygge, for å låne et uttrykk av Carl Gustav Jung.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 10, 2019, side 765-767

Kommenter denne artikkelen

HL-senteret (2017). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Befolkningsundersøkelse og minoritetsstudie. Hentet fra https://www.hlsenteret.no/aktuelt/publikasjoner/digitale-hefter/ Minotenkt (2018). Muslimfiendtlige holdninger i Norge – en kunnskapsgjennomgang. Hentet fra https://minotenk.no/muslimfiendtlige-holdninger-i-norge/ Post, M.J. (2007). The Mind of the Terrorist: The Psychology of Terrorism from the IRA to Al-Qaeda. USA: St. Martin’s Press. Shaygani, S. (2018). Psykoanalytisk forståelse av radikale islamister. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 56(9), 850-858. Smith, L.D. (2011). Less Than Human: Why We Demean, Enslave and Exterminate Others. New York: St. Martin’s Press.