Du er her

Multisystemisk terapi og traumepsykologi kan forenes

REGULERING SATT I SYSTEM En rolig og regulerende holdning, der voksne unngår å respondere med instinktivt sinne, kreves i alle de sosiale systemene som omgir ungdommen; i hjemmet, på skolen og i fritidsaktiviteter, det kreves hver dag, og over tid, skriver Ida I. Lange-Nielsen og Per Øyvind Svenkerud.

Multisystemisk terapi (MST) lar seg forene med anbefalinger fra litteraturen om utviklingstraumer. Gjennom multisystemisk terapi kan ungdom få hjelp til å regulere seg på flere sosiale arenaer samtidig.

Publisert
1. oktober 2019

Multisystemisk terapi (MST) er utviklet for atferdsvansker, i en tradisjon som av mange oppfattes å ligge et stykke unna den tradisjonelle traumepsykologien. Tiltaket er kortvarig, familie- og nærmiljøbasert, ofte omtalt som atferdsregulerende, og har vist seg å gi gode resultater i arbeid med ungdom med alvorlige atferdsvansker (Ogden & Hagen, 2006). Behandlingen retter seg mot de sosiale omgivelsene, eller den sosiale økologien, som det heter i MST (Henggeler, Schoenwald, Borduin, Rowland & Cunningham, 2013). Som MST-veiledere får vi ofte høre historier om krenkelser, traumeerfaringer og en barndom uten sensitiv omsorg. Likevel er det skrevet lite om hvordan man i MST arbeider med denne gruppen, og litteraturen MST bygger på, har i liten grad anerkjent traumer som mulig årsak til atferdsvanskene. Det er derfor forståelig at kolleger og samarbeidspartnere er usikre på om MST er egnet for ungdom med traumeerfaringer.

Samtidig blir budskapet fra den nye traumepsykologien stadig tydeligere; det er behov for å endre betingelser i barnas sosiale omgivelser. Det er omsorgsgivere, lærere og andre personer barnet møter hver dag, som må være de viktigste endringsaktørene i behandling av barn med omfattende traumeerfaringer (Nordanger & Braarud, 2017). På dette området har MST en spisskompetanse; MST-terapeutene jobber daglig med å få sentrale personer og systemer rundt en ungdom til å kommunisere og samarbeide om hvordan ungdommen skal støttes og møtes på en ny, hensiktsmessig måte. Er tiden nå moden for et tettere samarbeid og en tydelig integrering av de to tilnærmingene? Kan MST tilby en god ramme for traumebehandling?

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 10, 2019, side 746-754

Kommenter denne artikkelen

Bronfenbrenner, U. (1979). The Ecology of Human Development: Experiments by Nature and

Design. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Bronfenbrenner, U. (1986). Ecology of the family as a context for human development:

Research perspectives. Developmental psychology, 22, 734-742. https://doi.org/10.1037//0012-1649.22.6.723

Henggeler, S.W., Schoenwald, S.K., Borduin, C.M., Rowland, M.D., Cunningham, P.B.

(2013). Multisystemisk terapi for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Lyttle, S. & Brodie, S. (2007). Child abuse and its relationship to conduct disorder. Hentet 22.

mars 2018 fra http://www.priory.com/psych/abuse.htm

Mossige, S., & Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. (NOVA Rapport

20/07). Hentet 29. april 2019 fra https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=071734368

Nordanger, D.Ø. & Braarud, H.C. (2017) Utviklingstraumer – Regulering som nøkkelbegrep

i en ny traumepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget

Ogden, T. & Hagen, K.A. (2006). Multisystemic treatment of serious behaviour problems in

youth: Sustainability of effectiveness two years after intake. Child and Adolescent Mental Health, 11(3), 142–149. https://doi.org/10.1111/j.1475-3588.2006.00396.x

Perry, B.D., Pollard, R., Blakely, T., Baker, W. & Vigilante, D. (1995). Childhood trauma,

the neurobiology of adaption and ‘use-dependent’ development of the brain. Infant Mental Health Journal, 16(4), 271-291. https://doi.org/10.1002/1097-0355(199524)16:4<271::AID-IMHJ2280160404>3.0.CO;2-B

Shackman, J.E., Shackman A.J. & Pollak, S.D. (2007). Physical abuse amplifies attention to

threat and increases anxiety in children. Emotion, 7(4). https://doi.org/838-852. 10.1037/1528-3542.7.4.838

Siegel, D.J. (2012). Developing Mind (2. utg.). New York: Guilford

Publications.

van der Kolk, B. (2005). Developmental trauma disorder. Psychiatric Annals, 35(5), 401-408.

https://doi.org/10.3928/00485713-20050501-06