Du er her

Dynamisk psykoterapi med ungdom

FOTO Sverre Strandberg

Psykoanalytiske psykoterapier med barn og ungdom har en mer enn hundreårig historie. Hva kjennetegner tradisjonen i dag?

Publisert
5. september 2018

SENTRALT I ALL PSYKODYNAMISK terapi står etableringen av behandlingssituasjonen, forståelsen av indre konflikter og oppfattelsen av hva som bevirker endring. Spesielt for arbeid med ungdom kan det være vanskelig å etablere en behandlingsrelasjon som tåler den unges sterke svingninger i motivasjon og følelsesliv (se O’Keeffe et al., 2017). Jeg skal her reflektere over psykodynamisk terapi med ungdom, og drøfte hvordan vi kan tilpasse metoden til de utfordringer unge pasienter byr på for oss som hjelpere. Fokus vil være på metodens grunnleggende utforming og begreper.[1]

Utgangspunkt for mine refleksjoner er en enkel grafisk arbeidsmodell for dynamisk psykoterapi (se figur 1). Med den som bakteppe drøfter jeg etableringen av rammer, problemer knyttet til allianse og relativ trygghet i behandlingssituasjonen og til de sentrale dynamiske begrepene overføring, motoverføring og motstand. Deretter drøfter jeg hvilke virkningsmekanismer vi regner med, og til sist tar jeg opp noen spesielle utfordringer i arbeid med ungdom.

Hvem sin behandling er det?

Rammen

Terapeutiske spilleregler

Den nøytrale posisjon – og noen avvik

Overføring

Motoverføring

Motstand

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 9, 2018, side 778-786

Kommenter denne artikkelen

Referanser

Bion, W.R. (1962). Learning from experience. New York: Basic Books.

Blos, P. (1979). The adolescent passage. Developmental issues. New York: International Universities Press.

Erikson, E.H. (1963). Childhood and society. New York: Norton.

Fonagy, P., Gergely, G., Jurist, E.L., & Target, M. (2002). Affect regulation, mentalization and the development of the self. New York: Other Press.

Freud, A. (1936). The Ego and the mechanisms of defense. New York: International Universities Press, 1946.

Freud, A. (1958). Adolescence. Psychoanalytic study of the child, 13, 223–234.

Freud, S. (1957). Five lectures on psychoanalysis. I J. Strachey (red. og overs.), The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol 11, 9–55). London: The Hogarth Press. (Første gang publisert i 1910).

Freud, S. (1966). On beginning the treatment. I J. Strachey (red. og overs.), The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol 12, 121–144). London: The Hogarth Press. (Første gang publisert i 1913).

Gullestad, S.E. (2018). Talende taushet. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55, 458–466.

Gullestad, S.E. & Killingmo, B. (2013). Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis Oslo: Universitetsforlaget.

Hauser, S.T., & Smith, H.F. (1991). The development and experience of affect in adolescence. Journal of the American Psychoanalytic Association, 39 (S), 131–168.

Heimann, P. (1950). On countertransference. International Journal of Psychoanalysis, 31, 81–84.

Hoffer, A. (1985). Toward a definition of psychoanalytic neutrality. Journal of the American Psychoanalytic Association, 33, 771–795.

Jensen, M.B. & Stänicke, E. (2018). Motstand som intrapsykisk og interpersonlig fenomen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 55, 486–495.

Killingmo, B. (1989). Conflict and deficit: implications for technique. International Journal of Psychoanalysis, 70, 65–79.

Landmark, A.F. & Stänicke, L.I. (2016). Det uforståelige barnet. Stavanger: Hertervig Forlag.

Leira, T. (1995). Silence and communication: nonverbal dialogue and therapeutic action. Scandinavian Psychoanalytic Review, 18, 41–65.

O’Keeffe, S., Martin, P., Goodyer, I.M., Wilkinson, P. & Midgley, N. (2017). Predicting dropout in adolescences receiving therapy for depression. Psychotherapy Research. Hentet fra https://doi.org/10.1080/10503307.2017.1393576 30. oktober 2017.

Reik, Th. (1964). Listening with the third ear. New York: Arena Books 1972.

Steiner, J. (1993). Problems of psychoanalytic technique: Patient-centred and analyst-centred interpretations. I J. Steiner: Psychic Retreats: Pathological Organisations of the Personality in Psychotic, Neurotic and Borderline Patients (113–146). London and New York: Routledge.

Wrangsjö, B. & Winberg Salomonson, M. (2006). Tonårstid. Utveckling, problem och psykoterapeutisk behandling. Stockholm: Natur & Kultur.

Zachrisson, A. (1998). Transference: polarities and paradoxes. Scandinavian Psychoanalytic Review. 21, 183–198.

Zachrisson, A. (2006). Analytic work with adolescents. Reflections on the combination of strict method and creative intuition in psychoanalysis. Scandinavian Psychoanalytic Review, 29, 106–114.

Zachrisson, A. (2008a). Motoverføring og endringer i synet på den psykoanalytiske relasjonen. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 45, 939–948.

Zachrisson, A. (2008b). Neutrality, tenderness and the analyst’s subjectivity. Reflections on the analytic relationship. Scandinavian Psychoanalytic Review, 31: 86–94.

Zachrisson, A. (2012). Terapeutens indre arbeid. Refleksjoner over motoverføring og nøytralitet, metode og etikk. I R. Ulberg, A.G. Hersoug, & T. Knutsen (red.), Psykoterapi i utvikling. Oslo: Akademika, s 81–96.

Zachrisson, A. (2013). The internal/external issue. What is an outer object? Another person as object and as separate other in object relations models. Psychoanalytic Study of the Child, 67, 249–274.

Zachrisson, A. (2016). Psychoanalytic Therapies. I R.J. Levesque (red.), Encyclopaedia of Adolescence (2016–2027). New York: Springer.

Zachrisson, A. and moderator A. Sandell (2005). Adolescent psychoanalysis: How we work – clinical models in practice. Panel report. International Journal of Psychoanalysis, 86, 525–29.