Du er her

Fagbidrag

Vitenskapelig artikkel
Publisert
5. oktober 2017

Moderne nevrovitenskap har gitt verdifull innsikt i nevrobiologiske prosesser som er involvert i etablering av traumatiske minner. Bedre kunnskap om disse prosessene kan øke forståelsen for hva som virker og ikke virker i terapi.

Evidensbasert praksis
Publisert
5. oktober 2017

Kartlegging av hjernefunksjoner og utviklingshistorikk kan være mer hensiktsmessig for behandlingsplanlegging enn tradisjonelle psykiatriske diagnoser.

Fra praksis
Publisert
5. oktober 2017

Sped- og småbarn som har levd med vold og omsorgssvikt, trenger både utredning og utviklingsstøttende omsorg.

Fra praksis
Publisert
5. oktober 2017

Mangfoldet i traumeerfaringene til barn i BUP gjør at klinikeren trenger fleksible metoder som kan tilpasses den unges opplevelser. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er én slik metode.

Fra praksis
Publisert
5. oktober 2017

To kompetansehevingsprogrammer for barnevernet er med på å skape et felles språk om utviklingstraumatiserte barn og unge.

Vitenskapelig artikkel
Publisert
5. oktober 2017

Miljøterapeuter, fosterforeldre og saksbehandlere forteller at musikkterapi virker som en form for traumebevisst omsorg og sikrer deltakelsesfremmende praksis i barnevernets arbeid.

Evidensbasert praksis
Publisert
5. oktober 2017

Den polyvagale teorien blir regnet som en banebrytende forklaring på hvordan det autonome nervesystemet påvirkes av vår omgang med andre mennesker.

Evidensbasert praksis
Publisert
5. oktober 2017

Å gå en tur i parken, se film eller spise sammen er aktiviteter som i beste fall har blitt sett på som utgangspunkt for terapi. Ifølge den polyvagale teorien kan slike aktiviteter også utgjøre selve terapien.

Evidensbasert praksis
Publisert
4. september 2017

Utviklingshemnings- og autismefeltet har lenge vært dominert av tilnærminger som vektlegger ferdigheter og atferd. Den økologiske modellen inkluderer brukerens omgivelser og retter seg mot å øke livskvaliteten.

Fagessay
Publisert
4. september 2017

Vi trenger å forstå unge jenters psykiske problemer i et kjønnsperspektiv. En nedarvet skyldfølelse preger fremdeles den nye generasjonen kvinner.

Sider