Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening
Robert Rutskij, overlege, Ahus sykehus
Publisert:
1. mars 2017
Veiledere i psykisk helsevern anbefaler klinikere å bruke standardiserte vurderingsformer. Bruken av klinisk skjønn havner i skyggen. Men klinisk skjønn er også en vitenskapelig fremgangsmåte, noe Thomas Bayes underbygde allerede i 1763.
Tonje Lossius Husum, Psykologspesialist, med doktorgrad om bruk av tvang i psykisk helsevern
KONTAKT: t.l.husum@medisin.uio.no
Reidar Pedersen
KONTAKT: i-stokk@online.no
Publisert:
31. januar 2017
Det finnes lite kunnskap om virkninger og opplevelser av tvangsmedisinering i psykisk helsevern. Denne studien er et første skritt i å kartlegge konsekvensene av medisinering ved tvang.
Asle Hoffart, Seniorforsker og Professor II, Modum Bad og Universitetet i Oslo
KONTAKT: asle.hoffart@modum-bad.no
Publisert:
31. januar 2017
Individuelle reanalyser av tidligere publiserte gruppedata styrker den kognitive modellen for panikklidelse med agorafobi, konkluderer Asle Hoffart. Han mener terapiforskningen må fokusere mer på variasjonen hos det enkelte individ.
Inger Hilde Nordhus, professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, og professor II, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
KONTAKT: Elisabeth.Flo@uib.no
Anne Marita Milde, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: ashild.fuglestad@bergen.kommune.no
Bjørn Bjorvatn
Janne Grønli
KONTAKT: staale.pallesen@uib.no
Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: staale.pallesen@psysp.uib.no
Publisert:
31. januar 2017
I gjennomsnitt går det mer enn 17 år fra et barn opplever et seksuelt overgrep til vedkommende forteller noen om dette. Den lange latenstiden skyldes ofte frykt, skyldfølelse, distansering og manglende begrepsapparat.
Teksten byggjer på eigne opplevingar, men er utløyst etter lesing av tilståingar frå andre terapeutar på appen Whisper, der brukarar kan poste løyndommane sine anonymt.
Hege H. Bye, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: hege.bye@uib.no
Publisert:
3. januar 2017
Utover diskriminering fra andre kan stereotyper være skadelige når forestillingene internaliseres i selvet. Artikkelen gir en oversikt over nyere forskning på konsekvenser av aldersstereotyper for eldres helse, velvære og prestasjoner.
Inger Hilde Nordhus, professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, og professor II, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
KONTAKT: Elisabeth.Flo@uib.no
Publisert:
3. januar 2017
Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre?
Bildet av mental helse og helseproblemer vil trolig endres blant kommende generasjoner av eldre som følge av at langt flere vil ha høyere utdanning. I sær vil dette gjelde eldre kvinner.
Kolbjørn Brønnick, forsker (PhD/ cand psychol), SESAM, Stavanger Universitetssjukehus, Professor II, Nettverk for Medisinske Vitenskaper, Universitetet i Stavanger
KONTAKT: bronnick@gmail.com
Publisert:
3. januar 2017
Fysisk aktivitet anbefales ofte for eldre, men det er usikkert hvilke effekter treningen har. Artikkelen sammenfatter et utvalg studier av fysisk aktivitet, hjernens aldring og demens.
