Q-metodologi ble utviklet for å utforske menneskelig subjektivitet. Metoden forener elementer fra kvalitativ og kvantitativ forskning, og bygger bru mellom forskning og praksis. Allikevel har den historisk sett fått lite anerkjennelse i psykologien.
David E. Orlinsky, Department of Comparative Human Development, University of Chicago
KONTAKT: d-orlinsky@uchicago.edu
Publisert:
8. mai 2012
In this article, I draw on the social psychology implicit in the sociological works of Émile Durkheim to explain the therapeutic efficacy that has been linked by much empirical research with the development of a positive patient-therapist bond in treatment.
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Publisert:
8. mai 2012
Per Inge Bjørlo bruker oppveksten som følelsesmessig råmateriale for sin ekspressive kunst. Kunstnerskapet er en intens undersøkelse av den menneskelige tilstanden.
I et helsevesen som fortsatt er preget av en dualistisk forståelse av kropp og sinn, kan barn med langvarig smerte lett falle mellom to stoler. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming.
John Kjøbli, forsker og seksjonsleder, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregionen Øst og Sør (RBUP) og Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
May Britt Drugli
Sturla Fossum
Elisabeth Askeland
KONTAKT: john.kjobli@atferdssenteret.no
Publisert:
7. februar 2012
Evidensbasert foreldretrening for barn med atferdsvansker er virksomt for to av tre barn. Ny forskning kan bidra til at tilbudet får virkning også for målgrupper som til nå har hatt lite utbytte av tiltaket.
Nils Inge Landrø, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
KONTAKT: n.i.landro@psykologi.uio.no
Stein Andersson
Publisert:
5. januar 2012
Virkningen av medikamentell behandling og psykoterapi ved depresjon er ofte overvurdert. Forståelsen av hvorfor depresjoner utvikles og for individuelle forskjeller i behandlingsrespons, kan utdypes av en psykobiologisk modell der nevrotransmittoren seretonin, nevrokognitive dysfunksjoner og avvikende informasjonsbearbeiding av emosjonelle stimuli er sentrale.
Det er stor variasjon i organisering og struktur for sorggrupper i Norge. Vår studie viser at dette likevel er et godt gjennomarbeidet og viktig tilbud for etterlatte.
Karl Halvor Teigen, Professor emeritus, Universitetet i Oslo
KONTAKT: k.h.teigen@psykologi.uio.no
Publisert:
5. november 2011
Flaks (luck) fascinerer og forvirrer. Hvordan tenker folk om flaksen i sitt liv: som de rene tilfeldigheter, eller som noe bakom tilfeldighetene? Og er en bilfører som nesten kjører utfor et stup, heldig eller uheldig?
Det har vært antatt at gjentatte politiavhør og dommeravhør gjør barns hukommelse mindre pålitelig. Ny forskning viser at påliteligheten bevares så lenge avhørene følger anbefalt praksis.
