Sult – biografiske essays om kropp og tegn

Denne serien av biografiske essays bestreber seg på å beskrive kroppens og sinnets figurer. Figur (av latin danne, forme) kan bety form, skikkelse, skapning, illustrasjon, person i skuespill, m.m. Figuren trer frem mot en bakgrunn. Figuren kan vise så vel til psykologiske som kroppslige kvaliteter, og det er i en slik overskridende betydning at begrepet er valgt i denne serien av biografiske essays. Ambisjonen med serien er «å ta kroppen på ordet» (Solheim, 1998), i en slik forstand at det ikke primært skal handle om kroppen som fysisk fenomen, men også som meningsbærende symbol. Rammer og målsettinger for serien er mer omfattende beskrevet i aprilutgaven 2008 av Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Skårderud, 2008a).

Gjennom en rekke biografiske eksempler vil disse essayene beskrive en rekke mulige meningsdannelser om kroppspraksiser, især slike som er knyttet til mat, smerte og lidelse. Målet er å bidra med gode fenomenologiske beskrivelser av hvordan radikale praksiser kan fungere som forsøk på å være kompetent i forhold til så vel psykologiske som sosiale, religiøse, moralske og kulturelle utfordringer (Nygren og Skårderud, 2008).

Essayene har i liten grad ambisjoner om å bidra med ny biografisk kunnskap som sådan, men håper i stedet å være originale ved å anvende levde liv som hermeneutiske springbrett, som eksemplariske tilfeller for fortolkning og forståelse. Og tekstene er forfattet med et håp om at de ikke bare er engasjerte, men også engasjerende. Øvrige essays i serien vil blant flere handle om moderne mystikere som den kristne Simone Weil og den muslimske konvertitten Isabelle Eberhardt, forfatterne Franz Kafka og Emily Dickinson, filmskaperen David Cronenberg, kunstneren Vanessa Beecroft og skuespilleren Jane Fonda.