Du er her

Språkanalyse må erstatte empirisk forskning

Språkanalyse må erstatte empirisk forskning

Overvurderingen av det empiriske og undervurderingen av det selvfølgelige har ført oss inn i teoretiske og metodiske blindgater og til en praktisk lite anvendbar psykologi.

Publisert
1. august 2019

Et yrkesliv som akademiker og praktiker har fått meg til å undre over hvor mye og på hvilken måte psykologers reelle viten og ferdigheter har økt de siste hundre årene. Særlig er jeg i tvil om det enorme og stadig stigende antallet empiriske studier gir forventet resultat. Hvis resultatet faktisk har uteblitt, hvordan kan dette forklares, og hvorfor fortsetter forskningen allikevel i det samme, tilsynelatende ufruktbare sporet?

Jeg tror at innsamlingen av data blir holdt ved like av et sosialt belønningssystem (grader og stillinger) og fortsetter fordi man ikke har gjort en tilstrekkelig grundig vurdering av holdbarheten av de forutsetninger man implisitt bygger på, og som ikke tar i betraktning særegne trekk ved psykologiske fenomener.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 8, 2019, side

Kommenter denne artikkelen

Arnulf, J.K., Dysvik, A., & Larsen, K. (2018). Measuring Semantic Components in Training and Motivation: A Methodological Introduction to the Semantic Theory of Survey Response. Human Resource Development Quarterly, Doi: 10.1002/hrdq.21324.

Collaboration, Open Science (2015-08-28). Estimating the reproducibility of psychological science. Science. Doi:10.1126/science aac4716.

Roediger, H.L. (2008). Relativity of remembering: Why the laws of memory vanished. Annual Review of Psychology, 59, 225-50.

Semin, G.R. & Krahé, B. (1987). Lay Conceptions of Personality: Eliciting Tiers of a Scientific Conception of Personality. European Journal of Social Psychology, 17, 199-209.

Smedslund, G. (1997). Some psychological theories are not empirical: A conceptual analysis of the «stages of change» model. Theory & Psychology, 7, 529–544.

Smedslund, J. (1988). Psychologic. Heidelberg: Springer Verlag.

Smedslund, J. (1991). The pseudoempirical in psychology and the case for psychologic. Psychological Inquiry, 2, 325-338. (Target article.)

Smedslund, J. (1997). The Structure of Psychological Common Sense. Mahwah: NJ.:Erlbaum.

Smedslund, J. (2009). The mismatch between current research methods and the nature of psychological phenomena: What researchers must learn from practitioners. Theory and Psychology, 19(6), 1-17.

Smedslund, J. (2012a). The bricoleur-model in psychological practice. Theory & Psychology, 22, 643-657.

Smedslund, J. (2012b). What follows from what we all know about human beings. Theory & Psychology, 22, 658-668.

Smedslund, J. (2016a). Why Psychology cannot be an Empirical Science. Integrative Psychological and Behavioral Science, 50, 185-195.

Smedslund, J. (2016b). Practicing Psychology without an Empirical Evidence-Base: The Bricoleur-Model. New Ideas in Psychology, 43, 50-56.

Smedslund, J. (i trykk). Professional Practice without Empirical Evidence: The Psycho-Logic of Trust. I T. Lindstad, E. Stanicke og J. Valsiner (red.), Respect for Thought: The Legacy of Jan Smedslund to Psychology. Heidelberg: Springer Verlag.

Teigen, K.H. (2002). One hundred years of laws in psychology. American Journal of Psychology. 115, 103-118.

Wallach, L. & Wallach, M. (2010). Some theories are unfalsifiable. Theory & Psychology, 20, 702-706.

Wierzbicka, A. (1996). Semantics: Primes and Universals. Oxford. Oxford University Press.