Du er her

Endringer i kognisjon og luktesans ved aldring

Avhandlingen kan bidra til tidlig oppdagelse av demens, noe som er viktig for å hemme og forhåpentligvis stoppe sykdomsutviklingen.

Publisert
5. august 2009

Eike Wehling forsvarte 2. april 2009 sin avhandling Cognitive and olfactory changes in aging for ph.d.-graden ved Universitetetet i Bergen.

Gjennom fire studier bidrar avhandlingen til å øke kunnskapen om metoder som brukes for å undersøke tidlige tegn på demens. I avhandlingen har Wehling undersøkt sammenhengen mellom normal genetisk variasjon og kognitiv funksjon i en gruppe pasienter rekruttert fra en hukommelsesklinikk. Videre er det undersøkt hvordan kognitive endringer i en gruppe friske middelaldrende og eldre (45–75 år) henger sammen med evnen til å identifisere lukter. Avhandlingen viser at pasienter med en genetisk variant av apolipoprotein E (ApoE) som er forbundet med økt risiko for demenssykdom (ApoE4), viser svakere hukommelsesfunksjon enn pasienter som har andre varianter. I de øvrige studiene undersøkes en annen kjent markør for demenssykdom, nemlig evnen til å identifisere lukter. Funnene viser at en luktidentifikasjonstest som er utviklet og standardisert i Sverige, er egnet for bruk i norske populasjoner. Undersøkelsen viser også at mange eldre har svekket hukommelses- og oppmerksomhetsfunksjon, og ikke er klar over at de har svekket evne til å identifisere lukt. Det kom også frem at luktidentifikasjon kan assosieres med forskjellige kognitive mål, avhengig av testens vanskelighetsgrad. Avhandlingen bidrar til arbeidet med å finne fram til undersøkelsesmetoder som på et tidlig tidspunkt kan indikere en begynnende demenstilstand. Dette er viktig fordi det forventes at det vil utvikles behandlingsformer som kan hemme og forhåpentligvis også stoppe videre sykdomsutvikling.

Kontakt eike.wehling@psych.uib.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 46, nummer 8, 2009, side

Kommenter denne artikkelen