Du er her

Nye studier av dissosiativ identitetsforstyrrelse

Grad av dissosiasjon henger sammen med alvorlighetsgrad av overgrep i barnedommen.

Publisert
5. april 2009

Karl Yngvar Dale forsvarte den 4. september 2008 avhandlingen Ute av sinn – ute av syne: Studier av kliniske og psykofysiologiske karakteristika ved dissosiativ identitetsforstyrrelse for ph.d.-graden ved Universitetet i Tromsø.

Dale har i sin avhandling undersøkt i hvilken grad dissosiativ identitetsforstyrrelse er en avgrensbar psykisk lidelse. Dissosiativ identitetsforstyrrelse (DIF) – tidligere kalt multippel personlighetsforstyrrelse – er en posttraumatisk stresslidelse og forekommer i ca. en prosent av befolkningen. Lidelsen innebærer at man opplever å ha flere ulike personlighetstilstander.

Fenomenet «multippel personlighet» har vært gjenstand for mye diskusjon og mange kontroverser i de seneste 25 årene, men mer inngående klinisk og epidemiologisk forskning har etter hvert bidratt til å gi lidelsen aksept som en fullverdig klinisk diagnose. I arbeidet med avhandlingen har Dale sammenlignet personer med DIF med personer med andre dissosiative lidelser, samt personer med andre psykiske lidelser, på en rekke kliniske og psykofysiologiske mål.

Personer med DIF fremviste helt særegne avvergereaksjoner under psykofysiologiske eksperimenter. Dataene fra disse undersøkelsene gir grunnlag for å anta at personer med DIF er i stand til å omdirigere sin persepsjon av ubehagelige og truende stimuli. Dette kan være et definerende trekk ved DIF. Resultatene fra de kliniske undersøkelsene viste at høyere grader av dissosiative opplevelser var assosiert med grove, og gjentatte, fysiske og seksuelle overgrep i barndoms- og ungdomsårene. I tillegg ble det påvist at personer med DIF hadde mer sammensatte dissosiative symptomer og var mer hypnotiserbare enn personer med andre dissosiative lidelser.

Kontakt kayngv-d@online.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 46, nummer 4, 2009, side

Kommenter denne artikkelen