Autisme og sosiale vansker

Autisme og Aspergers syndrom kjennetegnes ved en grunnleggende manglende interesse for sosial omgang og/eller manglende sosialt skjønn. Forekomsten av forskjellige former for autisme er økende, blant annet i Norge. Dette skyldes i hovedsak endrede diagnosekriterier, men andre faktorer kan virke inn. En slik faktor er bedret kunnskap om tilstanden blant fagfolk og allmennheten.

Avhandlingen har studert hyppigheten av sosiale vansker blant barn som deltar i Barn i Bergen-prosjektet, ved hjelp av spørreskjema, dybdeintervju av foreldre, og klinisk undersøkelse av barn. Funnene viser at gutter oftere har sosiale vansker enn jenter, noe som imidlertid kan være et resultat av at en lettere kjenner igjen vanskene hos gutter. Et sentralt funn fra studien er at både foreldre og lærere er viktige for å avdekke autisme-symptomer hos barn, i og med at noen barn kun blir fanget opp ved lærerinformasjonen og andre kun ved foreldreopplysninger.

I avhandlingen diskuteres det hvorvidt autisme bør ses på som et særskilt fenomen, eller om det bør betraktes som et ytterpunkt i en normal dimensjon av sosiale ferdigheter. Funn fra studien indikerer at det ikke eksisterer et klart skille mellom dårlige sosiale ferdigheter og autisme, men at det er en gradvis overgang. Dette har store implikasjoner for hvordan en vurderer og oppfatter autisme, og har også stor betydning for diskusjonen om hvor hyppig autisme er. Små forskjeller i hvordan en setter skillet mellom normal sosial fungering og autisme vil kunne gi betydelige utslag når en beregner forekomsten av autisme. Grensetilfeller av autisme vil også være vanlig, der ytre krav på sosial fungering vil kunne spille inn i hvorvidt en diagnose innenfor autismespekteret vurderes eller ei.

Kontakt maj-britt.posserud@rbup.uib.no