Du er her

Atferdsproblemer og utviklingshemning

En av fem personer med utviklingshemning har til tider svært utfordrende atferd.

Even Myrbakk forsvarte 5. september 2008 avhandlingen A study of behaviour problems and psychiatric disorders among people with intellectual disability for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo.

Avhandlingen til Even Myrbakk tar for seg atferdsproblemer hos personer med utviklingshemning, og sammenhengen mellom atferdsproblemer og psykiske lidelser. Et representativt utvalg av personer med utviklingshemning deltok i undersøkelsen. Atferd som ble vurdert som et problem, var relativt vanlig, og 20 prosent viste ulike typer atferd som ble vurdert å være svært problematisk, ofte benevnt «utfordrende atferd». De som hadde atferdsproblemer, ble oppfattet å være atskillig mindre fornøyd med livssituasjonen sin enn andre, og forekomsten av psykiske lidelser i denne gruppen var vesentlig høyere enn hos andre. Undersøkelsen viste en nær sammenheng mellom atferdsproblemer og psykiske lidelser.

Det var ingen direkte sammenhenger mellom spesifikke atferdsproblemer og psykiske lidelser, men gruppen med alvorligere grader av utviklingshemning viste et noe annet mønster i sammenhengene enn gruppen med moderat og lett grad av utviklingshemning.

Depresjon var assosiert med aggressiv atferd hos de med alvorligere grader av utviklingshemning og med selvskading hos de med moderat og lett grad. Psykose og depresjon forekom hyppigere hos de med moderat eller mild utviklingshemning enn hos de med alvorligere grader av utviklingshemning.

Fire kartleggingsredskaper som ofte brukes i klinisk sammenheng og i forskning, ble brukt i kartleggingen av psykiske lidelser, og resultatene fra disse fire instrumentene ble sammenlignet. Det var godt samsvar mellom de fire instrumentene når det gjaldt generelle indikasjoner på psykiske lidelser, men mindre samsvar i forhold til spesifikke lidelser. Samsvaret mellom diagnosene var minst for deltakerne med alvorligst grad av utviklingshemning. Studien konkluderer derfor med at i klinisk praksis kan det derfor være nyttig å bruke mer enn et kartleggingsredskap, spesielt i forhold til de med alvorligere grader av utviklingshemning.

Kontakt even.myrbakk@nlsh.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 46, nummer 4, 2009, side

Kommenter denne artikkelen