Du er her

Tverrfaglig samarbeid

Avhandlingen undersøker og beskriver hvordan tverrfaglig samarbeid oppleves av ulike profesjonsgrupper i psykisk helsevern for barn og unge.

Atle Ødegård

forsvarte 25. april 2008 avhandlingen Exploring Perceptions of Interprofessional Collaboration in Child Mental Health Care for dr. psychol.-graden ved Universitetet i Oslo.

Tverrfaglig eller tverrprofesjonelt samarbeid presenteres ofte som en selvfølgelighet og en forutsening i faglitteraturen og blant profesjonelle som arbeider i klinisk praksis. Men hvordan stemmer dette overens med virkeligheten? Den overordnede hensikten med avhandlingen var å undersøke og beskrive interprofesjonelt (tverrprofesjonelt) samarbeid knyttet til hjelpearbeidet for barn og unge med psykiske problemer. Hovedvekten ble lagt på å undersøke hvordan interprofesjonelt samarbeid oppleves av ulike profesjonsgrupper innenfor psykisk helsevern for barn og unge, førstelinjetjenesten og grunnskolen, samt omfanget på dette samarbeidet. Avhandlingen er basert på en kvalitativ og en kvantitativ studie. I alt deltok 141 informanter.

Resultatene av undersøkelsen viser at opplevelsen av interprofesjonelt samarbeid påvirkes av en rekke positive og negative faktorer på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Som ledd i den kvantitative datainnsamlingen ble det utarbeidet et spørreskjema. Det viste seg at profesjonelle brukte omtrent 40 prosent av sin arbeidstid til ulike samarbeidsaktiviteter, og det var signifikante forskjeller mellom ulike profesjonelle grupper med hensyn til hvor mye tid de brukte på internt versus eksternt samarbeid. Utviklingen av spørreskjemaet viste at opplevelser av interprofesjonelt samarbeid kan måles på en tilstrekkelig pålitelig og presis måte.

Motivasjon var det viktigste aspektet på individnivå, gruppeledelse og sosial støtte de viktigste på gruppenivå, og organisasjonskultur var viktigst på organisasjonsnivå. Resultatene viste også at det finnes forskjeller mellom ulike profesjonelle grupper når det gjelder hvordan betydningen av disse aspektene vektlegges på de tre nivåene, og i forhold til internt og eksternt samarbeid. I avhandlingen anbefales tre forskningsområder som bør prioriteres: begrepsanalyser, videreutvikling av målemetoder, og prosessorienterte studier.

Kontakt atle.odegard@himolde.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 45, nummer 11, 2008, side

Kommenter denne artikkelen