Du er her

Prioriteringer i PPT

Hvordan øke de ansattes forebyggende arbeid på klasse- og skolenivå? Med data fra 490 PP-ansatte fra 121 kontorer i 10 fylker, samt fra 20 skoler, har Idsø analysert handlingsmønstret hos ansatte i PPT.

Thormod Idsøe

forsvarte 8. juni 2007 sin avhandling Intervention in the School Psychology Service: A theory-based investigation of work behaviour change by use of structural equation modelling and generalizability analysis for dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo.

I den første artikkelen ble et måleinstrument til å kunne registrere arbeidsoppgaver utviklet og undersøkt. Videre ble det i samsvar med internasjonale studier funnet at PPT som enhet prioriterer høyest arbeid med enkeltindivider som er henvist for utredning. Det ble ikke funnet støtte for store kontorforskjeller innenfor dette, men de enkelte ansatte gjorde i stor grad ulike prioriteringer av forskjellige arbeidsoppgaver.

I den andre artikkelen ble endring i arbeidsoppgaver gjennom intervensjonsperioden undersøkt ved hjelp av vekstmodellering, noe som muliggjorde studiet av individuell forandring. Deltagelse i intervensjonsprogrammet, det å forvente å kunne mestre fremtidige systemrettede arbeidsoppgaver (selfefficacy), samt det å ha en skolerelatert behandlingsetiologi (det vil si å anta en sammenheng mellom forhold i skolen og atferdsproblemer) predikerte til en viss grad ansattes endring i systemrettet og forebyggende arbeid i intervensjonsperioden. Videre var endring i systemrettet og forebyggende arbeid til en viss grad positivt relatert til endring i jobbtilfredshet. En fenomenologisk analyse av åpne spørsmål som ble gitt til de ansatte, avdekket at arbeidsbelastning knyttet til individrettet arbeid, samt hvilke tjenester som ble etterspurt av skoler og barnehager, hadde betydning for prioriteringen av arbeidsoppgaver. Det ble ikke funnet endringer i middelverdier for de ulike arbeidsoppgavene før og etter intervensjonen.

I den tredje artikkelen ble det funnet en sammenheng mellom systemrettet/forebyggende arbeid og jobbholdninger som jobbinvolvering, jobbtilfredshet og organisasjons-engasjement. Denne sammenhengen var ikke til stede for tradisjonelt individrettet arbeid. Det ble også funnet at sammenhengen mellom systemrettet/forebyggende arbeid og jobbholdninger var relatert til opplevelse av kontroll i arbeidet.

Kontakt thormod.idsoe@uis.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 45, nummer 8, 2008, side

Kommenter denne artikkelen