Spedbarns mestring av stress

Hanne Cecilie Braarud
forsvarte 1. februar 2007 sin avhandling Infant Regulation of Distress: A longitudinal study of transactions between mothers and infants for dr.psychol.-graden ved Universitetet i Bergen.

To av artiklene bygger på resultater fra et laboratorieoppsett hvor man la inn subtile eksperimentelle brudd i mor–spedbarn-samspillet. To måneder gamle spedbarn viste seg å regulere sin atferd til ulike kvaliteter ved samspillet. Sensitiviteten for kvalitative forskjeller i samspillet var også avhengig av barnets tilstand. Mødrene viste lignende regulering, og kommuniserte annerledes med spedbarnet under brudd enn i samspill. Dette illustrerer at mor og spedbarn er aktive bidragsytere i tidlig samspill, og at begge parter er avhengig av kontingente responser fra den andre for å holde en dialog i gang.

En tredje artikkel belyser forholdet mellom spedbarns stressreaksjoner og mødres trøst under vaksinasjon da barnet var tre måneder, samt barnas grad av oppmerksomhetskontroll ved to måneders alder. Mors trøsteatferd var assosiert med mer, og ikke mindre, gråt hos barnet. Avhengig av mødrenes trøstestil var det også ulikheter i spedbarnas fysiologiske stressrespons og oppmerksomhetskontroll. Data fra observasjoner av barna ved 15 og 17 måneder ble inkludert i avhandlingen for å undersøke om tidlige samspillsfaktorer ved mor eller oppmerksomhetsregulering hos barna påvirker barnets stressresponser over en lengre tidsperiode. Det ble ikke funnet grunnlag for å hevde at mødres atferd eller spedbarnets reguleringsevne påvirket barnets stressresponser i et lengre perspektiv.

Hovedkonklusjoner i avhandlingen er at spedbarnet har sosiale ferdigheter som har betydning for regulering av atferd i mellommenneskelig situasjoner, og at tidlig mor–spedbarnsamspill er transaksjonelle prosesser. Relasjonelle erfaringer antas å påvirke mor og barn i ubehagelige situasjoner over korte tidsintervall.

Kontakt hanne.braarud@rbup.uib.no