Mortalitet og uførhet etter angst og depresjon

Arnstein Mykletun
forsvarte 12. oktober 2006 sin avhandling Mortality and workrelated disability as long-term consequences of anxiety and depression: Historical cohort designs based on the HUNT-2 study for dr. psychol.-graden ved Universitetet i Bergen.

Studiene er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995–97, hvor over 62 000 voksne personer deltok, og ble fulgt opp med registreringer av mortalitet og uføretrygd til år 2001.

Angst og depresjon ble funnet å være sterke risikofaktorer for uføretrygding i oppfølgingsperioden. Det mest overraskende funnet var at angst og depresjon var sterke risikofaktorer for uføretrygd offisielt innvilget for ikke-mentale diagnoser. Studien konkluderer med at den reelle effekten av angst og depresjon er undervurdert i offisiell statistikk over årsaker til uføretrygding. Funnet ble publisert i the American Journal of Psychiatry i august i år.

I andre analyser ble det funnet at depresjon også er en risikofaktor for mortalitet. Effekten av depresjon kunne bare delvis tilskrives samtidig kroppslig sykdom, helserelatert atferd som høyt alkoholforbruk, røyking og lite mosjon, sosioøkonomiske faktorer samt biologiske mål som høyt blodtrykk, fedme, høyt kolesterolnivå. Den betydelige effekten, i størrelse parallell til effekten av røyking, var ikke begrenset til suicid, ulykker eller hjertekarsykdom, som har dominert litteraturen tidligere.

I motsetning til depresjon viser studien at angst har en beskyttende effekt i forhold til mortalitet. Videre studier vil belyse hvilke mekanismer som kan ligge til grunn for denne overraskende sammenhengen.

Angst og depresjon forekommer hyppig i befolkningen, tilstandene kan være kroniske, og i mange tilfeller verken diagnostisert eller behandlet. Studien understreker at angst og depresjon er betydelige folkehelseproblemer som bør være fokus for forebygging og behandling.

Kontakt arnstein.mykletun@uib.no