Du er her

Tilpasning hos barn av skilte foreldre

Doktorgradsarbeidet tyder på at selv om de fleste som har opplevd foreldres skilsmisse klarer seg bra, har de en økt risiko for psykiske helseplager i ungdomsårene og i voksenlivet.

Ingunn Størksen

forsvarte 10. februar 2006 sin avhandling Parental divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring for dr.psychol.-graden ved Universitetet i Oslo.

Avhandlingen retter søkelys mot ungdom som har opplevd foreldres skilsmisse eller samlivsbrudd – i barneårene, eller mer nylig. Resultatene tyder på at disse ungdommene har litt mer symptomer på angst og depresjon, et lavere subjektivt velvære, et lavere selvbilde og flere skoleproblemer enn andre ungdommer. Gjennomsnittsforskjellene mellom denne gruppen og andre ungdommer er små. Dette indikerer at noen, men ikke alle av de som opplever foreldres skilsmisse eller samlivsbrudd vil slite med ulike tilpasningsproblemer ut over ungdomsårene. Funnene er viktige, ettersom gruppen barn og ungdom som opplever foreldres samlivsbrudd er så stor. Selv en liten økt risiko vil derfor innebære at mange individer kan bli rammet.

Generelt vet vi at symptomer på angst og depresjon kan øke gjennom ungdomsårene, særlig blant jenter. Undersøkelsen tyder på at unge jenter som har opplevd foreldres skilsmisse eller samlivsbrudd, har en mer negativ utvikling på disse områdene enn andre unge jenter.

Det ser ut til at voksne barn av skilte foreldre har en større tendens til å utsette ekteskapet eller la være å gifte seg enn voksne barn av fortsatt gifte foreldre. Når barn av skilte foreldre først gifter seg, har de en større tendens til å skille seg. Dersom en av ektefellene har opplevd foreldres skilsmisse, er risikoen for at paret vil skille seg doblet. Dersom begge ektefellene har opplevd foreldres skilsmisse, er risikoen for skilsmisse nesten tredoblet sammenlignet med ekteskap hvor begge har fortsatt gifte foreldre. Både egen skilsmisse og foreldres skilsmisse er knyttet til symptomer på angst og depresjon i voksenlivet.

Kontakt ingunn.storksen@uis.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 44, nummer 2, 2007, side

Kommenter denne artikkelen