Psykisk helse hos mødre

Ane Nærde
forsvarte 11. november 2005 sin avhandling Mental health among mothers with young children – A longitudinal study for dr. psychol.-graden ved Universitetet i Oslo.

Sosial støtte, belastninger og mors og barns temperament var sentralt. Mødres psykiske helse bør studeres både for kvinnenes egen del og fordi det har betydning for barns helse og utvikling. Barn er forskjellige når det gjelder temperament, atferd og fysisk helse, og utfordringene knyttet til omsorg og oppdragelse vil variere. Vansker i forbindelse med den daglige omsorgen for barn kan være en kilde til stress blant foreldre, og bidra til økt sårbarhet for å utvikle psykiske helseproblemer.

Resultatene viser at en større andel av mødrene (20 %) hadde moderate eller alvorlige symptomer på angst og depresjon da barna var 1 1/2 år gamle, sammenlignet med da de var 4 år (14 %). Samtidig som det er en viss nedgang i selvrapportert nivå av psykiske problemer over tid, er den individuelle stabiliteten nokså høy. Resultatene tyder videre på at vedvarende belastninger relatert til barn (atferdsproblemer, handikap og somatisk sykdom) og barnepass (barnepassordninger og kombinasjonen av yrkesliv og barneomsorg) spiller en viktig rolle for mødres psykiske helseproblemer når barna er både 1 1/2, 2 1/2 og 4 år. Det å ha sosial støtte fra partner synes å være særlig viktig for mødres psykiske helse, og har en positiv effekt på symptomnivået.

Mødrenes symptomnivå har sammenheng med samtidige endringer i belastninger knyttet til barn og barnepass. Resultatene belyser betydningen av gode barnepassordninger for småbarnsfamilier. Undersøkelsen tyder dessuten på at kombinasjonen av mødres og barns temperamentstrekk har en viss betydning for mødres psykiske helse.

Avhandlingen omhandler også analyser av en temperamentsskala for voksne.

Kontakt ane.narde@atferd.unirand.no