Lederkutt

SOM LESEREN kanskje har lagt merke til, er lederartikkelen fraværende i denne utgaven av Psykologtidsskriftet. Det er det flere grunner
til. Bjørnar Olsen har valgt å gå av som sjefredaktør, og lederen i forrige utgave var hans siste. Gjennom elleve år har de signerte lederartiklene til Olsen satt sitt klare preg og stempel på Psykologtidsskriftet. Ved å kutte denne sjangeren er det både en påminnelse om Olsens avgang og et symbol på at tidsskriftet for tiden er i en fase preget av usikkerhet: både knyttet til hvem som blir ny sjefredaktør etter Olsen, og hva slags redaksjonelt skjønn som vil utøves under ny ledelse. Men fraværet av lederartikkelen er også et bilde på usikkerheten knyttet til hvilket tidsskrift Norsk psykologforening og leserne egentlig vil ha. Diskusjonen om ny formålsparagraf for Psykologtidsskriftet, som startet i november i fjor, har vært et uttrykk for dette.

Samtidig er det grunn til å spørre om lederartikkelen som sjanger har utspilt sin rolle. Morgenbladet kuttet nylig lederartikkelen og
begrunner det blant annet med at redaksjonen ikke skal tale med én stemme. Historisk har lederartikkelen vært et uttrykk for avisens
mening om likt og ulikt. I partipressens tidsalder hadde den sin klare berettigelse, mens i en mangfoldig pressekultur, der den personlige
og individuelle kommentarartikkelen får større plass og betydning, har den klassiske lederartikkelen mistet kraft. I praksis har Psykologtidsskriftets lederartikkel vært mer en kommentarartikkel enn en klassisk leder – det har vært Olsens tekst og mening, og spalten
kunne sånn sett hatt et annet navn og vært plassert på våre debattsider.

Hva den nye sjefredaktøren vil gjøre med lederartikkelen som sjanger, er selvsagt opp til ham/henne å vurdere. Fram til da vil side tre i tidsskriftet være forbeholdt noe så prosaisk som innholdsfortegnelsen.