Du er her

Fagredaktørens dilemmaer

Publisert
5. november 2014

Mitt mål som fagredaktør er at du som leser kan stole på at stoffet vi publiserer, har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess. De vitenskapelige artiklene vi trykker, har vært igjennom flere revisjonsrunder, og har blitt vurdert av fagfeller. Slik kan du være trygg på at artiklene reflekterer norsk fagpsykologi på sitt beste. Fagfellevurderinger er en svært viktig del av den redaksjonelle behandlingen av våre vitenskapelige artikler, og som hovedregel vil disse vurderingene få en tett oppfølging fra meg i bearbeidingen av artikkelen frem mot publisering.

Her kan det imidlertid oppstå en del dilemmaer. Jeg kunne trukket frem flere, men i denne omgang ville jeg trekke frem dette: Hva gjør jeg som fagredaktør når forfatter og fagfelle er faglig uenige?

Dilemmaet er ikke minst merkbart når jeg jobber med testpsykologiske artikler. Nevropsykologiske utredninger har stor gjennomslagskraft i BUP, PPT, i erstatningssaker, for innvilgelse av trygderettigheter og så videre. Resultatet av en nevropsykologisk test kan være et vendepunkt i livet for den det gjelder. Vi har et ansvar for å holde oss våkne for så vel kontekstuelle som psykometriske aspekt ved bruk av tester. Hvordan kan jeg som redaktør forholde meg til en uenighet mellom forfatter og fagfelle om innholdet i en testartikkel?

EFPA (European Federation of Psychologists’ Associations) har gitt ut retningslinjer som skal følges i vurderingen av måleegenskaper av en gitt test. Psykologtidsskriftets oppgave er ikke å kvalitetssikre tester, men en slik rolle har PsykTestVOKSEN og PsykTestBARN. På deres nettsider finnes en oversikt over tester som er blitt vurdert i henhold til EFPAs retningslinjer. Oversikten er overraskende tynn. Og av de testene som er blitt vurdert, er konklusjonene overraskende lite overbevisende. Reliabilitets- eller validitetsstudier av MINI-intervjuet finnes ikke. Det er derfor ikke mulig å vurdere verktøyets psykometriske egenskaper. SCL-90-R er «under evaluering», i likhet med de aller fleste nevropsykologiske tester. CVLT-II er undersøkt og konklusjonen er at det «finnes et begrenset studiemateriale som underbygger de psykometriske egenskaper til den norske versjonen». Har du sjekket om de testverktøyene du bruker, holder mål?

Vi kommer til å integrere EFPAS retningslinjer i vår redaksjonelle oppfølging av testartikler fremover. En fagfelle eller forfatter som ikke kan redegjøre for sitt ståsted ut fra disse retningslinjene, vil derfor kunne bli tilsidesatt i en redaksjonell prosess.

Katharine Cecilia Williams, fagredaktør i Psykologtidsskriftet

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 51, nummer 11, 2014, side 943

Kommenter denne artikkelen