Du er her

Psykologforeningens sensurbehov

Når Psykologforeningen uten å oppgi grunn trekker tilbake forhåndsgodkjenning av en konferanse, fremstår det som en form for sensur.

Eivind Meland (Foto: privat)

Parental Alienation Study Group Norge gjennomførte en stor internasjonal konferanse den første uken av september i Deichman bibliotek om fiendtliggjøring av foreldre. Konferansen samlet 250 deltakere fra 23 land. De 43 foredragsholderne presenterte egen forskning og refleksjon knyttet til juridiske, psykologiske, samfunnsmedisinske og mestringsaspekter ved foreldrefremmedgjøring.

Trakk tilbake godkjenningen

Psykologforeningen hadde forhåndsgodkjent konferansen som tellende timer i egen etter- og videreutdanning. Tre dager etter at konferansen var avholdt, fikk arrangøren beskjed om at godkjenningen var trukket tilbake, uten noen begrunnelse. Det er lite tillitvekkende for medlemmer som deltok på konferansen med forventning om at konferansen var tellende.

Det er enda mer graverende at foreningen med dette demonstrerer et faglig sneversyn. Det er vanskelig å ikke oppfatte dette som et sensurbehov som ikke hører hjemme i demokratiske samfunn. Jeg kan ikke unngå å lure på om det er noe Psykologforeningen vil beskytte seg mot?

Faglig debatt uteblir

I fjor høst skrev tolv innflytelsesrike psykologer og familieterapeuter et leserinnlegg i Psykologtidsskriftet der de oppfordret til å skrote begrepet foreldrefremmedgjøring (Stokkebekk et al., 2023). Jeg svarte på innlegget med å dokumentere flere usannheter (Meland, 2023). Jeg oppfordret til dialog og inviterte underskriverne til konferansen.

Ingen meldte seg på.

Derimot deltok kjente internasjonale kritikere av fremmedgjøringsbegrepet på konferansen, blant annet Robert Simon fra USA. I USA pågår det nå en dialog mellom proponenter og kritikere av fremmedgjøringsbegrepet i regi av AFCC (Association of Family and Conciliation Courts). Arbeidet ledes av en gruppe på fem medlemmer. Fire av dem deltok på konferansen. Denne dialogen kunne Norsk psykologforening ha brakt nærmere egne medlemmer og med det samtidig bidratt til at viktig meningsbrytning skjer også i norske fagmiljø.

I stedet trekker de tilbake godkjenningen av konferansen og etterlater et inntrykk av at de forsøker å kneble viktig faglig debatt.


Merknad: Forfatteren er medlem av Foreningen 2 Foreldre og Mannsforum, samt styreleder i PASG (Parental Alienation Study Group) Norge

Meland, E. (2023, 8. september). Heller dialog enn skroting av forskning. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2023/09/heller-dialog-enn-skroting-av-forskning

Stokkebekk, J., Steinsvåg, P. Ø., Nordvik, T., Eikrem, T., Holt, T., Nordanger, D., Braarud, H., Eriksen, I., Jevne, K., Lysne, K., Huglen, I. & Kindle-Skau, H. (2023, 4. september). «Foreldrefremmedgjøring» bør skrotes. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2023/09/foreldrefremmedgjoring-bor-skrotes