Du er her

Fagutvalget imøtekommer teoritørste samfunnspsykologer

Spesialiseringen er i utvikling, men trenger at deltakerne beriker kursene.

Publisert
11. september 2024
Gruppebilde av de åtte medlemmene i Fagutvalget for samfunns- og allmennpsykologi
Fagutvalget for samfunns- og allmennpsykologi (Foto: privat)

I Psykologtidsskriftets marsutgave kunne vi lese at Helén Ingrid Andreassen (2024) mente at spesialiseringen i samfunns- og allmennpsykologi trenger en omlegging. Hun pekte blant annet på at «sosialpsykologi, kritisk psykologi og ‘community psychology’ var fraværende». Fagutvalget for samfunns- og allmennpsykologi (2024) kom med et tilsvar i tidsskriftet i mai, men vi ser av innlegget til Simen Marenius Ekelund (2024) i august at vi fremdeles har en jobb å gjøre for å avklare hvordan vi forsøker å imøtekomme teoritørste samfunnspsykologer.

Endringer på gang

For å sette rammene: Fagutvalgene i Norsk psykologforening (NPF) består av et utvalg psykologer og psykologspesialister som påtar seg et dugnadsarbeid som blant annet innebærer å utarbeide utfyllende bestemmelser, målbeskrivelser med læringsmål og innhold i de obligatoriske programmene for spesialiteten (Norsk psykologforening, u.å. a). Som vi skrev i vårt forrige tilsvar, har utvalget i forrige landsmøteperiode brukt mye tid på å revidere gjeldende målbeskrivelse. Ny målbeskrivelse trer i kraft i februar 2025 (Norsk psykologforening, u.å. b).

Det vi ikke konkretiserte i vårt forrige svar, var at fagutvalget kjente seg igjen i elementer av kritikken fra Andreassen. Dette har ført til flere endringer, og helt konkret kan man blant annet i den nye målbeskrivelsen se at forventet læringsutbytte til første samling i obligatorisk program er «kjennskap til samfunnspsykologien nasjonalt og internasjonalt (community psychology)». Det er også lagt til en egen samling med tema menneskerettigheter, brukerinvolvering og recovery.

Når det er sagt, så er det store tema som skal gjennomgås over et begrenset antall kurssamlinger. Vi forventer derfor, som vi skrev i forrige tilsvar, at psykologer som ønsker å fordype seg grundigere i teori på samfunnskritiske temaer, vil måtte bruke tid også utenfor samlingene. Det vil berike kursene dersom deltakerne kan supplere drøftingene eller selv bringe inn kritiske tema til diskusjon. Vi er i gang med å revidere anbefalt litteraturliste hvor psykologene i spesialisering kan få innspill til relevant fordypningslitteratur. Vi vil etter innspill fra Ekelund legge til sentrale verk innen kritisk teori på listen, men vi har ikke anledning til å legge dette temaet inn i den nylig reviderte og vedtatte målbeskrivelsen. Kanskje vil en engasjert samfunnspsykolog foreslå å legge dette inn i målbeskrivelsen neste gang den skal revideres av et nytt sammensatt fagutvalg.

Lydhøre for innspill

Vi ønsker med innføringen av ny målbeskrivelse også å knytte sammen temaene fra undervisningen bedre gjennom en omlegging av organiseringen av utdanningsaktivitetene, og vi prøver å få til at hver samling består av to kursdager med en påfølgende dag med veiledning i gruppe knyttet til kurset. Vi håper at dette kan lette jobben til kursholderne med å skape en mer helhetlig opplevelse av spesialiseringsforløpet med bedre utbytte for deltakerne.

Våre kursledere er faglig dyktige og engasjerte folk, og vi ønsker å uttrykke stor takknemlighet for at de påtar seg det viktige arbeidet med å planlegge og gjennomføre utdanningen i tråd med gjeldende målbeskrivelse. Det er krevende å holde tråden i et så vidt fagfelt som spesialiteten representerer, og vi antar at det ligger en stor del idealisme og samfunnsansvar bak det å påta seg denne jobben. Vi opplever at kursholderne tar oppgaven på alvor, og er lydhøre for evaluering og innspill fra kursdeltakere underveis og etter gjennomført kurs.

Arbeidet gjøres av medlemmene

Psykologforeningens arbeid gjøres i all hovedsak av oss – foreningens medlemmer – og kvaliteten avhenger derfor av at vi som medlemmer engasjerer oss gjennom tilbakemeldinger, debatter, møter, valg og andre fagforeningsbidrag. Vi i fagutvalget for samfunns- og allmennpsykologi vil derfor igjen takke for innspill fra Andreassen og Ekelund, og oppmuntrer dem til å fortsette å engasjere seg i NPF og i debatter om faglig innhold når de kjenner seg kallet eller anledningen byr seg.

Fagutvalget applauderer og ønsker velkommen deres ønske om å løfte psykologien til et makronivå med et kritisk blikk på gjeldende samfunnsstrukturer, som vi mener er nettopp det mest interessante med samfunnspsykologien som fagfelt.


Merknad: Fagutvalget for samfunns- og allmennpsykologi består av Thea Kongsrud Skard, Lene Sommerseth Hansen, Kjersti Hildonen, Fredrik Hansen, Ingvild Rasmussen, Håkon Emil Coucheron Fredhammer, Andrea Kanavin Grythe og Kristin Andreassen.

Andreassen, H. I. (2024). Spesialiseringen i samfunnspsykologi trenger omlegging. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 61(3), 188–199. https://psykologtidsskriftet.no/meninger-debatt/2024/02/spesialiseringen-i-samfunnspsykologi-trenger-omlegging

Ekelund, S. M. (2024). Teoritørste samfunns- og allmennpsykologer. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 61(9), 612–613. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2024/08/teoritorste-samfunns-og-allmennpsykologer

Fagutvalget for samfunns- og allmennpsykologi. (2024). Spesialiseringen i samfunns- og allmennpsykologi er i stadig utvikling. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 61(6), 404–405. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2024/05/spesialiseringen-i-samfunns-og-allmennpsykologi-er-i-stadig-utvikling

Norsk psykologforening (u.å. a). Fagutvalgene. https://www.psykologforeningen.no/foreningen/om-psykologforeningen/utvalg-rad-og-interesseforeninger/fagutvalgene

Norsk psykologforening (u.å. b). Ny målbeskrivelse for samfunns- og allmennpsykologi (gjelder for oppstart av kursrekke fom. 1. januar 2025). https://www.psykologforeningen.no/kurs-og-utdanning/obligatorisk-program/samfunns-og-allmennpsykologi/malbeskrivelse-for-samfunns-og-allmennpsykologi-ny