En tryggere klageprosess

Pål Grøndahl skriver i sitt siste innlegg (Grøndahl, 2024) at han er uenig i premisset for dagens klagebehandling i Fagetisk råd (FER). Han er også uenig i FERs metodikk og tviler på at den nye metodikken vil stimulere til etisk bevisstgjøring blant innklagede psykologer. Han vet selv best hvordan prosessen fungerte for ham, men på seg selv kjenner man ikke alle andre. Når FER framsnakker den nye ordningen, er ikke dette for å være vrange eller lite åpne, men fordi erfaringer og tilbakemeldinger så langt faktisk gir oss grunn til det. 

Forebygge misbruk av ordningen

Overgangen til ny klagebehandlingsmodell var blant annet begrunnet i den utfordringen som Grøndahl selv er inne på – at den største andelen klager til FER omhandler barnesakkyndig arbeid i foreldretvister. Den skriftlige ordningen med vedtak kunne bli brukt i rettslig konflikt. Selv om klagene ble skrevet med henvisning til fagetiske prinsipper, framsto de ofte som kritikk av psykologens faglige arbeid og uenighet om de sakkyndige vurderingene. En klage til FER kunne være et fortvilet forsøk på en «second opinion», sendt til feil adresse. Et vedtak om brudd kunne svekke det sakkyndige arbeidets verdi som bevis i retten.  

Den nye ordningen kan redusere muligheten for strategisk bruk, og tydeligere kommunisere klageprosessens formål. Rommet for refleksjon kan bli tryggere. I tillegg kan terskelen for å klage senkes for de brukerne av psykologtjenester som har noe viktig å komme med, men som ikke har kapasitet til å inngå i en krevende skriftlig prosess.

Endring gjøres i fellesskapet

Så kan det oppstå utfordringer som må løses. FER har konkret drøftet hvorvidt vi bør ha større mulighet til å avvise klager, noe som i så fall krever et landsmøtevedtak. Her kan medlemsdemokratiet brukes til å påvirke, i likhet med da den nye ordningen ble bestemt. Det er godt mulig at FER selv kommer til å be om reglementsendring, men foreløpig er det prematurt å si hvorvidt vi faktisk har et problem, og hva som eventuelt bør være kriterier for avvisning. Denne landsmøteperioden må sees som en fase for å gjøre seg erfaringer, med muligheter til å eventuelt korrigere reglementet i 2025.

 Merknad: Forfatteren er leder av Fagetisk råd, Norsk psykologforening