Er tillitsvalgtarbeid uforenlig med klimavennlighet? 

Det er flott at Psykologforeningen og Akademikerne arrangerer seminarer for sine tillitsvalgte. Gjerne seminarer som innebærer å reise til et fint sted med overnatting. På den måten dannes gode rammer for samlingen, som inkluderer opplevelser både sosialt og kulturelt. 

Noen seminarer arrangeres imidlertid langt utenfor Norges grenser, noe jeg anser som problematisk. Jeg skulle ønske at slike kurs kunne gitt et mindre klimaavtrykk, i tråd med Psykologforeningens prinsipprogram. Det kan skje ved å begrense reiseavstand til det som er nødvendig for å samle deltakerne, slik at færrest mulig trenger å fly. 

Som virksomhets- og regionstillitsvalgt i Bufetat er det viktig at jeg deltar på tillitsvalgtkurs, både for å bli oppdatert, men også for å delta sammen med andre tillitsvalgte jeg samarbeider med. 

Men for meg innebærer klimavennlighet å la være å delta på seminarer arrangert på Svalbard, i Spania eller tilsvarende steder. I praksis innebærer derfor Psykologforeningens og Akademikernes etter mitt syn manglende klimapraksis et hinder i mitt tillitsvalgtarbeid. Å reise langt bort er nok et trekkplaster for deltagelse og ses på som et gode av mange. Men det viktigste trekkplasteret for meg – og mitt inntrykk er at det gjelder også for de tillitsvalgte jeg følger opp og samarbeider med – er selve tillitsvalgtarbeidet og det sosiale vi skaper rundt arrangementet. Dette trenger jeg å kunne delta i.

Det kan skje i Norge, som byr på mange flotte steder. For de fleste kan tog benyttes som hovedtransportmiddel. Det gir en behagelig og miljøvennlig reisemåte – og er også sosialt ved reservering av plasser i felles vogn.