Tendensiøst og utidig

Jeg har som Olav Kandal over mange år vært ambivalent til medlemskapet mitt i Psykologforeningen, om enn av helt andre beveggrunner enn Kandal.

Således synes jeg det er helt legitimt at Kandal tar opp sine kvaler offentlig ved å skrive i Psykologtidsskriftet. Kandal fremsetter imidlertid en tendensiøs og utidig påstand når han går langt i å insinuere at psykologer ansatt i det offentlige, verken har insentiver eller lyst til å gjøre en så god jobb som mulig fordi man i det offentlige ikke blir motivert av penger.

Det er litt uklart om Kandal mener at privatpraktiserende gjør en bedre jobb enn offentlige psykologer fordi de har potensialet for å tjene mer og/eller fordi de får betaling direkte fra pasientene. Uansett reiser Kandals påstand minst to spørsmål:

• Er det slik at penger har en direkte innvirkning på psykoterapeuters motivasjon for å gjøre en så god jobb som mulig?
• Og enda viktigere: Er det slik at psykologer som (eventuelt) motiveres av penger eller hvor pengene kommer fra, gjør en bedre terapeutisk jobb og oppnår bedre resultater enn andre?

Jeg vil anta at svaret på begge disse spørsmålene er «nei», men er åpen for å endre mening om metodisk adekvat forskning viser det motsatte.

Kandal ønsker seg en fagforening som prioriterer privatpraktiserende psykologer høyere. Det er et legitimt standpunkt. Men Kandal bør fremme sine ønsker og interesser uten å fremsette tendensiøse påstander som direkte eller indirekte kaster offentlige ansatte kollegaer under bussen.