Sjefredaktøren villeder

Sjefredaktøren skriver blant annet i sin leder: «Indeksering er et nødvendig premiss for at Psykologtidsskriftet skal oppfylle kravene som stilles for å anerkjennes som vitenskapelig utgiver.» Dette er ikke riktig. Kravene for at tidsskriftet skal anerkjennes som vitenskapelig utgiver er ifølge Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse følgende:

Tidsskrift/serier må

• Være identifiserbare med et gyldig ISSN, bekreftet av Det internasjonale ISSN-registeret (krav fra 2014)
• Ha en vitenskapelig redaksjon (eller tilsvarende) som primært består av forskere ansatt ved forskningsinstitusjoner/enheter som utfører forskning
• Ha rutiner for ekstern fagfellevurdering
• Ha en nasjonal eller internasjonal forfatterkrets, dvs. at maksimalt 2/3 av forfatterne kan tilhøre en og samme institusjon»

Indeksering er ikke nevnt med ett ord. Tidsskriftets vitenskapelige status avhenger ikke av indeksering.

I neste setning skriver sjefredaktøren: «Uten indeksering vil heller ikke publisering av artikler gi forfatterne de meritterende poengene de trenger til sin forskningsaktivitet.» Dette er heller ikke riktig. Så lenge tidsskriftet er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal nivå 1, gir en vitenskapelig artikkel her uttelling i form av ett publiseringspoeng. Indeksering spiller ingen rolle for poengutdelingen.

Omstruktureringen av Psykologtidsskriftet med alle de omkostninger det innebærer, ikke minst for journalistene som mister jobben, hviler således på en tvilsom forståelse av tellekantsystemet.

Sjefredaktøren ser også ut til å legge til grunn at det er forskerne som får poengene, men det er institusjonene forskerne er tilknyttet, som får publiseringspoengene, som i dag betyr 23 726 kroner fra staten per poeng. Tellekantsystemet var opprinnelig ment som et verktøy på institusjonsnivå, blant annet for å stimulere til økt vitenskapelig produksjon. Det har imidlertid tidvis også blitt benyttet på individnivå, eksempelvis ved at antall publiseringspoeng en enkelt forsker har produsert, legges til grunn i vurderingen til faste vitenskapelige stillinger.

Men selv i slike tilfeller har ikke indeksering noe videre å si fra eller til. Både med og uten indeksering i PsycINFO vil det å ha publisert en vitenskapelig artikkel i Psykologtidsskriftet (dessverre) i praksis ha nokså lav meritterende verdi, eksempelvis i konkurranse om å få en fast førsteamanuensisstilling eller å få professoropprykk. Dette kan selvfølgelig endre seg i framtiden, men neppe fordi Psykologtidsskriftet eventuelt indekseres i flere søkedatabaser, men på grunn av initiativ som Dora-erklæringen, der man anmodes om å vurdere kvaliteten på et vitenskapelig arbeid uavhengig av hvor det er publisert.

* Dette innlegget utløser etter redaksjonens vurdering retten til samtidig imøtegåelse etter Vær varsom - plakatens paragraf 4.14. Les sjefredaktør Katharine Cecilia Williams tilsvar «En helt nødvendig prosess» her: