Vi vil beholde den kritiske journalistikken i tidsskriftet

Psykologi er et fag med et stort samfunnsansvar, men med få fasitsvar. Psykologer har derfor en særlig etisk plikt til å adressere og diskutere vanskelige spørsmål åpent. Derfor trenger vi en våken presse i ryggen, som både kan opplyse om urett som begås, kikke myndighetene i kortene, og følge med på vår yrkesutøvelse og fagutvikling.

Psykologforeningens mangeårige arbeid for å øke psykologers innflytelse i samfunnet er en suksesshistorie, og tidsskriftet har bidratt til dette ved å bringe våre stemmer til torgs. Men med makt kommer også et økt ansvar for et kritisk blikk på egen profesjon. Det er viktig både for pasientene våre, myndighetene og oss som fagutøvere at vi har åpne debattkanaler. Engasjementet som fyller debattsidene, er et tydelig uttrykk for at psykologer benytter seg av tidsskriftet som talerør. Det siste året er debatten om standardisering og ISDTP to tydelige eksempler på meningsbrytning som kan føre til fagutvikling.

Vi er bekymret over de varslede endringene i tidsskriftet. Mesteparten av den journalistiske staben blir nå sagt opp for å rydde plass til forskningsartikler. Som fagfolk er vi selvsagt opptatt av forskning, men det finnes allerede et stort antall vitenskapelige tidsskrift av svært høy kvalitet. Disse dekker imidlertid ikke viktige samfunnsspørsmål med stor betydning for vårt samfunnsoppdrag, slik tidsskriftet gjør. 

Vi mener at Psykologforeningen ved å redusere den kritiske journalistikken svikter samfunnsoppdraget vårt og står i fare for å gjøre tidsskriftet til et utpreget partiorgan. I prinsipprogrammet til Psykologforeningen står det: «… Gjennom publisering og fagdebatt i tidsskrift … skjer vesentlig fagutvikling. Det er viktig for Psykologforeningen å bidra til dette, også gjennom et eget tidsskrift med redaksjonell uavhengighet.» I lys av sakene som omhandler tidsskriftets framtid, stiller vi oss spørsmålet om redaktørplakaten er svekket.  

Vi vedgår at en eier av et tidsskrift har rett til å endre innretning. Men vi stiller spørsmål om Psykologforeningens begrunnelser og hvor beslutningen er forankret. Vi har ikke sett en forutgående debatt om dette, og synes det er problematisk fra et demokratisk perspektiv. Er det slik at medlemmene ønsker denne endringen?

I så fall håper vi på en åpen debatt rundt dette.