Gjeld kan ikke overlates til sosionomene

Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen og Hanne Glemmestad i profesjonsrådet for sosionomene ber psykologene holde seg unna sosionomenes beite (Psykologtidskriftet.no 19.08.2021). Det bør vi så absolutt. Sosionomene er profesjonelle sosialarbeidere. Nok sosionomer som bistår klienter med å bedre deres levekår, klarer helse- og sosialtjenestene seg ikke uten.

Men hvis Kvisvik og Glemmestad mener at psykologene bør holde seg unna klientenes gjeldssituasjon, bommer de. Her er grunnene til at psykologer både må ha kunnskap om, spørre om og forholde seg til sine klienters gjeldssituasjon:

Usikret gjeld

Usikret gjeld, typisk rentebærende kredittkortgjeld eller forbrukslån, mer enn tredobler risiko for psykiske helseproblemer og tredobler risiko for depresjon, sammenlignet med å ikke ha slik gjeld (Ridley, Rao & Schilbach, 2020). Risiko for selvmordsforsøk åttedobles om klienten har usikret gjeld (Naranjo, Glass, Williams, 2021). Risiko for selvmord opp til tidobles. Særlig er de med spillegjeld utsatt (Chang mfl., 2013; Kameyama, 2011; Naranjo, Glass & Williams, 2021). I tillegg øker uhåndterlig gjeld risiko for tidlig død av andre grunner enn selvmord (Argys, Friedson, Pitts, 2016).

Dose-respons

Det er et dose–responsforhold mellom gjeld og psykiske helseproblemer. Jo mer gjeld, desto høyere risiko for psykiske helseproblemer (Drentea & Reynolds, 2012). Virkningen av gjeld står fast etter å ha utelukket et stort antall alternative forklaringer, herunder alle klassiske sosiale bakgrunns- og levekårsfaktorer. Det er gjelden i seg selv som er problemet (Richardson, Elliott & Roberts, 2013).

Sterk effekt

Gjeld er en betydelig og selvstendig økonomisk faktor som knytter fattigdom til dårlig psykisk helse (Richardson, Elliott & Roberts, 2013). Effekten av gjeld kommer på toppen av andre levekårsutfordringer som fattigdom og arbeidsledighet (Taylor, Pevalin & Todd, 2007). I styrke er effekten på linje med effekten av ekteskapsbrudd og å miste jobben og sterkere enn effekten av lav inntekt (Jenkins mfl., 2008; Taylor, Pevalin & Todd, 2007). Sammenhengen med selvmordsforsøk er sammenlignbar med eller sterkere enn andre kjente risikofaktorer for selvmord og for annen død (røyking, overvekt) (Naranjo, Glass & Williams, 2021). Det ser ut som det er det subjektive stresset rundt gjelden som er mest virksomt. Det forutsier risiko for depresjon sterkere enn det det faktiske objektive gjeldsbeløpet gjør (Meltzer mfl., 2013).

Mange grupper

Sammenhengene mellom usikret og uhåndterlig gjeld og psykisk helse er global og funnet i Norden (Dackehag mfl., 2019; Turunen & Hiilamo, 2014), EU (Hiilamo & Grundy, 2020), Storbritannia (Gathergood, 2012), Nord-Amerika (Ridley, mfl., 2020), Afrika (Aboo mfl., 2018) og en rekke land i Asia (Amit mfl., 2020). Virkningen er funnet på en rekke befolkningsgrupper, barn (Pinter, Ayre & Emmott, 2016; ), studenter og unge voksne (Kim & Chatterjee, 2021), nybakte mødre (Hiilamo & Grundy, 2020), voksne og eldre (Drentea & Reynolds, 2012; Hiilamo, 2020), funksjonshemmede (Meltzer mfl., 2012), bønder (Beseler & Stallones, 2008), personer med psykiske lidelser (Richardson, Elliott & Roberts, 2013) og gamblere (Swanton & Gainsbury, 2020).

Årsak og virkning

Langtidsundersøkelser viser at rekkefølgen kan gå begge veier. Gjeldsproblemene kan etterfølges av psykiske helseproblemer. Psykiske lidelser kan etterfølges av gjeldsproblemer. Store longitudinelle datasett med tosifrete antall målinger kombinert med smarte undersøkelsesopplegg og avanserte statistiske metoder (individbaserte fixed-effects modeller, flernivåanalyser, kontroll for endogenitetsproblemer som følge av uobservert heterogenitet og mulig revers kausalitet ,m.m.) gir sterke indikasjoner på at gjeld er en årsaksfaktor, ikke bare en risikofaktor (Gathergood, 2012; Hiilamo, 2020; Keese & Schmitz, 2010; Ten Have, mfl., 2021). Interessant nok ser sammenhengen mellom gjeld og psykiske helseproblemer ut til å være svakere i områder der gjeldsproblematikk og konkurser er utbredt, enn der det ikke er utbredt. Det tyder på at sosiale normer har betydning for sammenhengen (Ten Have mfl., 2021).

Gjeldsrådgivning og psykoterapi

Kanskje er det i dette lyset vi må se at 60 prosent av nordmenn forbinder forbruksgjeld med skam (Poppe, Borgeraas & Bakkeli, 2019). Kanskje er det i det lyset vi må forstå at gjeld gir større tilbøyelighet enn det å ha en diagnostiserbar psykisk lidelse, til å søke psykoterapi (Gunasinghe mfl., 2018). Beregninger fra London Scool of Economics og andre tyder på at gjeldsrådgivning som forebyggende tiltak mot utvikling av psykiske helseplager er økonomisk svært lønnsomt (McDaid, 2017; Woodhead mfl., 2017). Beregninger fra Money and Mental Health Policy Institute (MMHPI, 2016) i Storbritannia viser at når psykoterapi kombineres med økonomisk rådgivning, kan det betydelig forbedre effekten av psykologisk behandling blant klienter som i tillegg til psykiske vansker sliter økonomisk. For samfunnet kan dette gi enorme innsparinger. I Norge bres nå tilbudet Rask Psykisk Helsehjelp ut i kommunene. MMPHIs beregninger viser at om økonomirådgivning hadde vært knyttet til dette tilbudet i Storbritannia, hadde landet spart 1,4 milliarder norske kroner etter dagens kronekurs bare fra dette tilbudet.

Spør om gjeld!

Derfor må psykologer spørre om gjeld. Derfor må NAV styrke sin gjeldsrådgivning. Derfor trenger vi nisjebanker, som for eksempel Bank 2, som er kommersielle, men som hjelper klienter med å refinansiere sin gjeld uten samtidig å sko seg grovt på dem når de allerede ligger nede. Samarbeidet mellom de psykiske helsetjenestene og NAV må styrkes. Her har vi mye å lære av britene, som har utviklet en rekke instrumenter for bedre samordning av psykologisk og økonomisk assistanse (Holte, 2020).

Intet å frykte

På området gjelds- og økonomirådgivning er sosionomen ikke psykologens primære samarbeidspartner. Det bør være økonomen, enten hun eller han sitter i NAV eller i en finansinstitusjon. Psykologen bør fortsatt stå for den kliniske utredningen, diagnose og psykologisk behandling. Gjeldsrådgivningen bør håndteres av en gjeldsrådgiver med økonomisk kompetanse. Så trenger vi sosionomene til å bistå aktuelle klienter med alle de øvrige levekårsutfordringene. Her kan psykologer og sosionomer spille på lag. Kanskje burde vi også fått en egen gjeldsrådgiverutdanning, gjerne som påbygning på andre grunnutdanninger. Her er nok problemer for alle. Kvisvik og Glemmestad har intet å frykte.