Høyre er partiet for en bedre psykisk helse- og ruspolitikk

PSYKISK HELSE er viktig for å ha god livs­kvalitet, og for å klare å mestre hverdag, skole og jobb. Vi ser at koronapandemien har ført til økt ensomhet, og at flere har opplevd utfordrin­ger som følge av den sosiale nedstengningen av samfunnet. For de aller fleste vil disse proble­mene gå over når samfunnet kommer tilbake til normalen. Noen vil derimot stå igjen med kon­sekvensene av pandemien lenger. For Høyre er det viktig at ingen skal bli stående igjen alene.

For at små problemer ikke skal rekke å vokse seg store, er det viktig at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusproblemer får tidlig hjelp. Det har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet. For å få til dette har Høyre i regjering styrket lavterskeltilbudene. Det er nå rundt 2600 flere årsverk i kommunalt psykisk helse­ og rus­arbeid enn det var i 2016. Det gjør en forskjell i nærmiljøene og for de som trenger hjelpen. I til­legg har vi stilt krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse, noe 93,8 % av kommu­nene hadde ved utgangen av 2019. De neste fire årene skal vi fortsette å sikre lett tilgjengelig hjelp for de som opplever psykiske helseproblemer, og jobbe for at spesielt flere unge skal lære å håndtere utfordringer bedre i hverdagen. Da må alle kom­muner ha et synlig og tilgjengelig lavterskeltilbud.

Økningen i antall unge som melder om psy­kiske plager, er bekymringsfull. Derfor har vi laget en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Det må bli enklere å få hjelp, og hjelpen må gjøres lett tilgjengelig: i familien, i barnehagen og på skolen. Derfor har vi styrket bevilgningen til helsestasjons­ og skolehelse­tjenesten  med  om  lag  1,3  milliarder  kroner  siden 2013. Det gjør en forskjell. Vi trenger også et solid tilbud til de som må ha mer spesialisert hjelp. Selv om vi har redu­sert ventetidene i psykisk helsevern for barn og unge, er det fortsatt behov for å øke behand­lingskapasiteten. Høyre går til valg på å legge til rette for et tilstrekkelig antall døgnplasser for barn og unge med alvorlige psykiske lidelser. Vi vil også gi raskere psykisk helsehjelp ved å inn­føre rett til vurdering og møte med fagperson innen tre uker ved henvisning til BUP eller DPS.

Pasienten først

Det viktigste i helsetjenesten er pasienten. Særlig innenfor rus og psykisk helse vil ulike behand­lingsmetoder være nødvendig for at ulike men­nesker skal få et bedre liv. Lange ventetider kan forsterke problemene. Fra Høyre tok over og frem til koronapandemien, sørget vi for at pasientene sto to uker kortere i helsekø. En av hoved­grunnene til at vi klarte å redusere ventetiden, er fritt behandlingsvalg. Det gir pasienten større frihet til å velge den behandlingen som er best for seg, uavhengig av størrelsen på lommebo­ken. Høyre vil benytte ledig kapasitet i helsetje­nesten slik at færre må stå i helsekø, ventetiden blir kortere og flere pasienter kan få behandling.

Et offentlig monopol, slik venstresiden ønsker, tvinger frem en todeling av helsetjenesten. Uten fritt behandlingsvalg er det bare de med god råd som kan kjøpe seg ut av køen. Venstresidens poli­tikk vil bety valgfrihet kun for de rike.

Å innføre pakkeforløp for psykisk helse og rus er en stor reform. Da er det klart at det tar lengre tid å omstille oss for å få pakkeforløpene til å fun­gere innenfor psykisk helse. Pakkeforløpene er til for pasienten. Pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skal skje, og hvem som har ansvaret. Pakkeforløp handler om kunnskap, kvalitet og frister. Det er ikke slik at tilbudet til alle psykisk syke skal være likt, men målet er at det skal være like godt. For pasientene og pårørende gir dette mer forutsigbarhet og trygghet i en situasjon som ellers er preget av mye usikkerhet og uro.

Evalueringen viser at det er bred enighet blant pasienter, brukere og fagfolk om at de overordnede målsettingene og intensjonene i pakkeforløp psykisk helse og rus er gode. Det er jeg glad for. Siden opp­starten i 2019 er 362 000 pasienter henvist til pakkeforløp (pr. mai 2021). Samtidig gjenstår en god del for å oppnå målsettinger som økt bruker­medvirkning og mer sammenhengende og koordinerte tjenester. Det har jeg tro på at pakkeforløpene på lengre sikt også vil føre til for pasienter innenfor psykisk helse og rusbehandling, slik de i dag gjør på kreftområ­det. Og med Høyre i regjering skal vi videreutvikle pakkeforløp for psy­kisk helse for å sikre bedre pasientbehandling.

Mennesket er menneskets beste medisin. Vi trenger hverandre for å føle tilhørighet og mening. Derfor vil Høyre fortsette å legge til rette for at frivillige organisasjoner skal ha mulighet til å skape møteplasser mel­lom oss. Vi går til valg på å samarbeide med frivillige organisasjoner som tilbyr hjelp og støtte til mennesker som sliter med psykiske utfordringer.

Fortsatt kamp for rusreformen

Til sist vil jeg si noe om rusreformen. I dag opplever fortsatt rusavhen­gige å få straff i stedet for den hjelpen de trenger. Vi trenger en rusreform, slik at ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenestene. Høyre vil fortsette kampen for at personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, møtes med hjelp, behandling og oppfølging istedenfor straff.

Samtidig skal styrkingen av rusomsorgen fortsette. Vi skal redusere ventetiden ytterligere og sørge for en bedre overgang fra avsluttet behand­ling til oppfølging. For å få til det må vi også ha et bedre tverrfaglig samar­beid om behandling og ettervern mellom psykisk helsevern, rusbehand­ling og somatisk helsetjeneste. Felles for Høyres ruspolitikk er at den skal være kunnskapsbasert både for forebygging, behandling og ettervern.