Uryddige prosesser i Oslo lokallag

I LENGRE TID har jeg vært bekymret for ukulturen som har utviklet seg i Oslo lokalavdeling, en bekymring jeg også fremførte på lokalavdelingsmøtet 2. mars. Oslo-styret har i Psykologtidsskriftets marsutgave beklaget at de ikke gjennomførte valget av landsmøtedelegater i tråd med vedtektene. Det skjedde etter at Ingrid Stjerne Tisløv og Jørgen Flor stilte spørsmål ved nominasjonsprosedyren i lokallaget. 

Jeg mener at problemet stikker dypere enn det lokallagsleder Birgit Aanderaa gir uttrykk for i sitt innlegg. Før landsmøtet i 2019 hadde både Aina Holmén (som nylig trakk seg som kandidat til visepresidentvervet og som varamedlem til sentralstyret) og jeg store problemer med å komme i kontakt med lokallaget før landsmøtet, slik at vi kunne presentere våre kandidatur til sentralstyret. 

I forbindelse med valgte til nytt lokallagsstyre i Oslo var det merkelig at vi bare fikk én dag på oss til å presentere oss (og sende inn bilde), særlig når prosessen kun baserer seg på den skriftlige presentasjonen og det ikke gjennomføres intervju med kandidatene. For ordens skyld: Jeg spurte alt den 9. januar om informasjon om hva valgkomiteen trengte av informasjon fra meg. Svaret jeg fikk, var at valgkomiteen skulle «ha et møte», uten at jeg hørte fra komiteen igjen før den 14. februar. Da var svaret at de trengte informasjonen dagen etter. 

Verken Aina Holmén, den klart mest erfarne kandidaten, eller jeg ble innstilt. Valgkomiteen begrunner dette med at den har jobbet for et bredt sammensatt styre. Da er det vanskelig å forstå at de ender opp med kandidater som i overveiende grad kommer fra tillitsmannsapparat og spesialisthelsetjenesten. 

Jeg ser med bekymring at Holmén begrunner sitt valg om å trekke seg fra sine verv med det hun opplever som uryddige arbeidsprosesser og prinsipielle vedtak fattet av det nye sentralstyret. Hun er også bekymret for utviklingen mot en tydeligere fagforeningsprofil, en begrunnelse som samstemmer med Heidi Tessands begrunnelse for å trekke seg som visepresident. Også lokalt i Oslo erfarer jeg at flinke styremedlemmer trekker seg på grunn av uutholdelige prosesser. Det gjør at jeg føler meg forpliktet til å melde fra om min bekymring. 

Røv og Rolfsfjord svarer på Myrvangs innlegg her: 

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 4, 2020, side 300