Skal ikke lage kriterier for kvalitet

JEG HAR LAGT merke til at det i flere sammenhenger uttales at Psykologforeningens landsmøte har vedtatt å lage kvalitetskriterier for psykologfaglig helsehjelp. Dette stod i tidsskriftets omtale av landsmøtet og nevnes i forbindelse med omtale av kandidater til visepresidentvervet (se psykologforeningen.no). Som deltaker på landsmøtet mener jeg å huske at vedtaksforslaget på dette punktet ble omarbeidet av en redaksjonskomité, og at begrepet kvalitetskriterier ikke forekommer i vedtaket. Etter å ha sjekket teksten i vedtaket får jeg bekreftet at så er tilfelle: 

Landsmøtevedtaket lød: 

Landsmøtet ber Sentralstyret oppnevne en arbeidsgruppe som beskriver: 

• hvordan psykologer best tilegner seg klinisk ekspertise og terapeutferdigheter 

• hvordan dette implementeres og opprettholdes uavhengig av metoder og arbeidsformer som brukes 

• hvilke implikasjoner dette må ha for spesialistutdanningen i kommende landsmøteperiode 

• utredning og eventuelle forslag til tiltak legges frem på neste landsmøte 

Sentralstyret skal sørge for at det finnes en sammenhengende strategi for å drive intensivt systematisk påvirkningsarbeid i hele forvaltningslinja (blant annet Helse- og omsorgsdepartement, Helsedirektorat og RHF, HF) i helseforetakene for å sikre faglig forsvarlige rammebetingelser i spesialisthelsetjenesten. 

Sentralstyret skal sørge for at det finnes en sammenhengende strategi for å drive systematisk påvirkningsarbeid for utvikling av kommunale tjenester. 

Selv om dette punktet het «Kvalitetskriterier for psykologfaglig helsehjelp» på sakslista, er det vel mer korrekt å si at landsmøtet vedtok at Psykologforeningen skal jobbe for å sikre faglig forsvarlige rammebetingelser i spesialisthelsetjenesten, ikke at man skal utarbeide kvalitetskriterier. 

Som jeg sa i debatten på landsmøtet, kan jeg ikke stemme for et forslag som inneholder begrepet kvalitetskriterier. Det er fordi tankegangen om at man kan skape/sikre kvalitet gjennom å definere slike kriterier, måle oppfyllelse av slike kriterier og rapportere sine resultater, er en del av det problemet vi står overfor i helsetjenesten, ikke en del av løsningen. Det er denne tankegangen som ligger til grunn for den byråkratiseringen av det å yte helsehjelp som psykologer lider under, den tankegangen som ligger innebygget i ideologien om New Public Management. Det vi trenger i helsetjenesten, er ikke mer av denne ideologien, men rammebetingelser som gir rom for og støtter oppunder en terapeutisk praksis som samskapes av pasienten og en kompetent psykolog. 

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 4, 2020, side 304