Tilsvar: Godt nok demokrati?

Vi er de første til å påpeke at vi kaster stein i glasshus. I den opprinnelige teksten skrev vi at vi som ferske styremedlemmer ikke fullt ut skjønte hvilke konsekvenser enkelte avgjørelser kunne få, og på hvilket tidspunkt vi kunne påvirket i en annen retning. Likevel kan vi ikke godta at vår kritikk avfeies som latskap eller manglende forståelse for enkle kjøreregler. 

Når et lokallag med en svært kompetent, erfaren og politisk sterk leder som Birgit Aanderaa klarer å bomme på nominasjonsprosedyren, gir Holen nettopp et eksempel på hvor krevende det kan være å navigere i dette landskapet. Selv har vi fått inntrykk av at lokallagene hadde ulike prosesser for å nominere deltakere til landsmøtet, og at flere medlemmer underveis tok til orde for å samordne dette i større grad. 

Når det kommer til Rune Frøyland, har vi aldri hevdet at sentralstyremedlemmer ikke bør delta i redaksjonskomiteer per se. Vi ser definitivt fordelene med å ha med sentralstyret i slike prosesser. Men det som er lov, er ikke alltid klokt. Og i denne spesifikke saken vurderte altså visepresident Frøyland det som klokt å delta i en arbeidsgruppe der man skulle avgjøre behovet for å se på Psykologforeningens organisasjonsstruktur, inklusiv maktfordelingen mellom president og visepresidenter, og om det skulle gjøres av en intern eller ekstern aktør. Da handler det ikke om David mot Goliat, men om habilitet. Dette ble påpekt fra talerstolen både av en delegat fra Oslo og av nåværende president Håkon Kongsrud Skard. Det er også kjent at tidligere visepresident Heidi Svendsen Tessand oppfordret Frøyland til ikke å delta nettopp på dette grunnlaget, og at hun beklaget det inntrufne i etterkant. I vedtaksforslagene som landsmøtet til slutt skulle stemme over, var delen om å evaluere lederrollene utelatt. Som respons på dette kom det en protokolltilførsel fra Agder lokallag, der de understreket at de hadde ønsket en gjennomgang der også lederstrukturen ble evaluert. 

Vi vil ha en debatt om de demokratiske prosessene i foreningen, og hvordan vi bedre kan sikre medlemmers deltakelse. Et viktig premiss for et velfungerende demokrati er at man ikke må være ekspert for å engasjere seg, men at man får den informasjonen og kunnskapen som skal til for å kunne delta, og at det er gode strukturer som sikrer dette. I forkant av landsmøtet hadde vi flere opplevelser av at dette ikke fungerte optimalt i Oslo lokallag, og har derfor satt demokratiske prosesser på dagsordenen internt. På landsmøtet var det først og fremst studentene som tok til orde mot det de anså som udemokratiske prosesser, og Frøylands deltakelse i redaksjonskomiteen var det flere som reagerte på. 

At kritikken vår skal reduseres til en manglende forståelse av hva demokrati handler om, er vanskelig å ta seriøst. Som fagforening er vi tjent med at alle medlemmer ønsker å bidra til fellesskapet. Det oppnår vi ved å legge terskelen for deltakelse lavt, ha ryddige prosesser, og sikre god informasjonsflyt. Hvis Holen mener vi er der i dag, får det stå for hans regning. 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Leder i Oslo lokalavdeling, Birgit Aanderaa, har fått muligheten til samtidig imøtegåelse på dette innlegget, men hun ønsker å avvente. Hun skriver dette i en sms til Psykologtidsskriftet: «Det er ikke naturlig for meg å skrive innlegg i denne debatten før den interne evalueringen [i Oslo lokalavdeling, red. anm.] som er avtalt.»