Bruk og misbruk av prefikser

Som ikke-psykolog, men med psykologifaglig bakgrunn har jeg med stor interesse fulgt den siste tids debatt om bruk av psykologtittelen. Hvis man skal følge linjen om at kun personer med klinisk kompetanse kan bruke psykologtittelen, opplever jeg det som svært viktig at Psykologforeningen i det videre arbeidet også følger opp bruk og misbruk av prefikser før psykologtittelen. I dag er det nemlig slik at enhver som er utdannet klinisk psykolog, kan kombinere psykologtittelen med hvilket som helst fagfelt uten å ha relevant formalkompetanse innenfor faget de henviser til.  For eksempel kan en nyutdannet klinisk psykolog betegne seg som klimapsykolog, arkitekturpsykolog, organisasjonspsykolog og så videre uten å ha et eneste vekttall innenfor de respektive fagområdene. Det at hvem som helst med psykologutdanning kan ta i bruk denne type titler uten å faktisk ha formalisert kompetanse innenfor fagområdet kan føre til forvirring i befolkningen. Den som søker hjelp av en organisasjonspsykolog, har krav på å kunne vite hva slags kvalifikasjoner og utdanning vedkommende har innenfor organisasjonsfaget. Befolkningen fortjener å vite at den de er i kontakt med, har kompetanse på arbeidsmiljø, ledelse, organisasjonsutvikling og organisasjonsendringer.

Viktig å unngå misbruk

For å unngå misbruk og forvirring håper jeg at Psykologforeningen arbeider videre for å beskytte formell fagspesifikk kompetanse innenfor psykologien. En anbefaling er at man setter tydelig krav til å bruke fagspesifikke prefikser foran psykologtittelen. Et minstekrav for å kalle seg organisasjonspsykolog bør være at man har godkjent spesialisering, doktorgrad, eller helst har dobbeltkompetanse innenfor organisasjonspsykologifaget. Tilsvarende strenge krav forventes selvsagt for andre fagspesifikke titler.

For å tydeliggjøre kompetansen til en person som kun har gjennomført profesjonsutdanning, bør man bruke tittelen «klinisk psykolog». Med «klinisk psykolog» vil man markere den særnorske betydningen av psykologtittelen og dermed unngå at psykologer fra så godt som alle andre land i verden vil tro at norske psykologer har samme kompetanse som det de selv har, for eksempel en mastergrad i psykologi. En slik streng linje for bruk av bindestrekstitler vil i tillegg vise at Psykologforeningen prioriterer å beskytte psykologprofesjonen fremfor å ha en samlende rolle for psykologifaget i Norge.