Tilsvar på "Psykolog­foreningen har et demokratisk problem"

Tidsskriftet har bedt meg kommentere uttalelser i et innlegg vedrørende landsmøtet. Jeg har ikke blitt forelagt hele innlegget men noen utdrag. Med forbehold om å ikke kjenne helheten, skal jeg gi noen kommentarer. Jeg har fått forelagt at det blir rettet kritikk mot landsmøteprosessen som førte til vedtak om å iverksette en utredning av foreningens organisasjonsmodell. Det er stilt spørsmål ved at en fra Sentralstyret ønsket å delta i redaksjonskomiteen. Forfatterne skriver: «Hva som skjedde internt i arbeidsgruppen har vi ikke førstehåndskjennskap til, men flere delegater uttrykket at tilstedeværelsen av sentralstyret påvirket gruppen på måter som opplevdes problematisk.» 

Responderte på møteledernes anmodning

Det var jeg som visepresident som responderte på møtelederens anmodning om at de som brenner for temaet melder seg med i redaksjonskomiteen. Jeg ønsket å delta i redaksjonskomiteen på ordstyrernes og landsmøtets åpne invitasjon til dette og ga uttrykk for det åpent fra talerstolen. Sentralstyret har før landsmøtet alle saker til gjennomgang og behandling, og Sentralstyret står fritt, som foreningens ledelse, til å kommentere på saker eller å la være. Sentralstyret består av folk som er valgt av, og har tillit fra landsmøtet for å være involvert i foreningens anliggender. Å delta i redaksjonskomiteer på landsmøtet for å bidra til sakers opplysning og omforente vedtak,ser jeg som en naturlig del av dette ansvaret.

Redaksjonskomiteer foreslås av landsmøtets møteledere og vedtas av landsmøtet selv. Dersom landsmøtet kun vil ha «åpne diskusjoner», må landsmøtet selv vedta det, men landsmøtet må da selv også ta ansvaret for tidsbruk og rammene for landsmøtet. Redaksjonskomiteene er for å få fremdrift i saker når møteledelsen mener at den åpne plenumsdiskusjonen er ført lenge nok, og i denne saken foreslo møtelederne redaksjonskomite, noe landsmøtet sa ja til. Redaksjonskomiteens oppgave er å finne kompromissvedtak og/eller redigere ulike forslag ned til færrest mulige slik at møtelederne kan lage en fornuftig voteringsorden.

Ekstern versus intern gjennomgang

Jeg er blitt forelagt at innlegget også kommenterer på at landsmøtevedtaket har utelatt fra opprinnelige forslag, at det skal gjøres «gjennomgang av maktforholdene i presidentskapet» og at innlegget også omtaler «ekstern versus intern» gjennomgang.

For å hjelpe landsmøtet til å ta en avgjørelse og møtelederne til å gjennomføre en avstemming, fremmet en omforent redaksjonskomite to forslag: Ett som innebar en «ekstern utredning», og ett som kun sa «utredning», men som da ikke utelukker ekstern utredning dersom Sentralstyret eller generalsekretæren skulle anbefale det. Det var disse to forslagene det ble kompromiss om i redaksjonskomiteèn blant de lokalavdelingene som opprinnelig hadde fremmet ulike forslag. De opprinnelige forslagene ble da frafalt, noe som er vanlig praksis. Allikevel ble det opprettholdt et tredje forslag, fra Vest-Agder lokalavdeling, om å opprettholde en presisering av at ansvarsforhold og maktforhold innad i AU skulle spesielt utredes.

Disse tre forslagene tok landsmøtet stilling til i sine avstemminger og landsmøtet vedtok å gjennomføre en «utredning av organisasjonsmodell» men forkastet kravet om «ekstern utredning», og landsmøtet forkastet også presiseringen som Vest-Agder lokalavdeling foreslo. Jeg tar for gitt at disse avstemmingene er uttrykk for flertallets syn i landsmøtesalen og at møtelederne ved avstemmingene klarte å få frem hva som var landsmøtets vilje i denne saken, noe som er møteledernes primære oppgave.

Selv om «ekstern utredning» og «ansvarsforhold og maktforhold» ikke ble vedtatt av Landsmøtet, kan, og vil, foreningens sentralstyre vurdere dette nærmere. Det foreligger da også protokolltilførsler til saken fra flere lokalavdelinger som ber om dette.