Du er her

Hva vi er enige om og hva vi er uenige om

Faksimile fra Psykologi 06/2018

Det er ikke nok å analysere og avdekke de sammenhengene som allerede finnes i språket. Vi trenger også en stadig refleksjon og spekulasjon over nye opplevelser og observasjoner.

Publisert
3. august 2018

I MAIUTGAVEN AV Psykologtidsskriftet hevdet jeg at alternativet til statistikkbasert forskning er å finne i praksisbasert forskning. I juniutgaven påpeker Jan Smedslund at jeg ikke har utdypet hva jeg legger i «over hundre års psykoanalytisk forskning». Det har Smedslund helt rett i, og jeg kan heller ikke utdype det i dette innlegget. Men som en liten antydning vil jeg vise til et annet bidrag jeg har i juniutgaven av tidsskriftet kalt «Tre linjer i psykoanalysenes utvikling».

Når Smedslund hevder at jeg ikke har forstått hva han legger i uttrykket «hva alle vet», så er jeg ikke sikker på at han har rett. Jeg tror det mer handler om at vi er uenige. Uansett er jeg glad for at han i sitt siste innlegg anstrenger seg ytterlige for å forklare hva han mener.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 8, 2018, side 690-691

Kommenter denne artikkelen

Referanser

Lingiardi, V., Holmquist, R. & Safran, J. D. (2016). Relational turn and psychotherapy research. Contemporary Psychoanalysis, 52:2, 275–312.

Sletvold, J. (2018). Alternativet. Psykoanalysen mangler i debatten om vitenskapsteori. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 5, 368–369.

Sletvold, J. (2018). Tre linjer i psykoanalysens utvikling. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 6, 439–445.

Smedslund, J. (2017). Vi prøver igjen: Hvordan arbeider egentlig psykologer. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 12, 1202–1203.

Smedslund, J. (2018). Det vi alle vet. Hva «vi alle vet», er det som følger nødvendig av å være menneske, og av strukturen i språket vårt. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 6, 534-535.