Barna bak tallene

DE FLESTE NORSKE barn gleder seg hver vår til sommerferien. Noen drar på hytta, noen til et badeland og andre til Syden. Luften er full av forventninger, og hele familien er klar for bekymringsfrie dager i sola. Men dette er ikke realiteten for alle.

Ikke alle norske barn har muligheten til å reise på ferie om sommeren, delta på fotballcup eller gå på kino når det regner ute. Ifølge Statistisk sentralbyrå lever nesten 100 000 barn i fattigdom i Norge i dag.

Det er viktig å huske på at disse barna ikke kun er tall i en statistikk, men at de er barna som leker i nabolagene våre og går på skolen nede i gata. Når barn gruer seg til første skoledag fordi de ikke har en ferie å fortelle om eller en ny skolesekk å vise frem, faller de allerede her utenfor det sosiale fellesskapet. Dette er barn som ikke har muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med andre barn, og som konstant går rundt med en klump i magen.

Øk barnetrygden

Vi kan velge å gjøre noe med barnefattigdommen. Det kan vi gjøre gjennom å styrke fellesarenaene våre og sørge for like gode oppvekstsvilkår for barn uavhengig av hvor de bor, eller hvor stor lommeboken til foreldrene er.

Men vi må også øke barnetrygden. Barnetrygden er et av de mest effektive virkemidlene for å bekjempe barnefattigdom. Siden 1996 har den universelle barnetrygden stått stille, og ikke fulgt prisøkningen ellers i samfunnet. Ved a? øke barnetrygden for alle, men samtidig ma?lrette den mer mot enslige forsørgere og familier med flere barn, vil forskjellene reduseres og færre barn vokse opp i fattigdom.

Hvorfor skal alle få barnetrygd?

Noen partier tar til orde for å behovsprøve barnetrygden. Det tror vi er feil. En behovsprøvd ordning, som jo kuttes når man kommer i jobb og får høyere inntekt, blir lett en klassisk fattigdomsfelle: Det blir mye mindre å tjene på å få seg en jobb eller en større stilling.

En behovsprøvd ordning er også mer byråkratisk å håndtere. Barnetrygd bør være en del av de universelle velferdsordningene, akkurat som skole og sykehusinnleggelser.

Velferdsordningene, som skal hjelpe barn som lever i fattige familier, og hindre at de blir morgendagens fattige voksne, må ikke hindre at de voksne i familien kommer i arbeid.

Gi folk mulighet til å jobbe

Selv om det ofte er barna som blir omtalt som fattige, så er det foreldrenes inntekt som gjør at barn vokser opp i fattigdom. Mange av disse barna har foreldre som er uføretrygdet av ulike grunner, og mange av dem på grunn av psykiske problemer, som er en økende utfordring i Norge.

Å ha jobb skaper økonomisk selvstendighet og er viktig av både sosiale og helsemessige grunner. Derfor må vi sørge for at flere inkluderes i arbeidslivet gjennom en styrking av ordninger som varig tilrettelagt arbeid og lønnstilskudd. Vi vet at særlig mange unge som har psykiske lidelser, er overrepresentert blant de unge som ikke er i arbeid eller under utdanning. Det er grunnen til at SV og SU ved flere anledninger har fremmet en ungdomsgaranti som skal gi alle mennesker under 25 år rett til arbeid, aktivitet og kompetanseheving. Vi må sørge for at NAV blir bedre – de som trenger det, må få tettere oppfølging, og saksbehandlingskapasiteten må styrkes slik at det er tilpasset folks behov.

Samtidig er det viktig at vi har et ryddig og trygt arbeidsliv, sånn at folk som mangler jobb, kan få seg en forutsigbar inntekt. Særlig folk med psykiske problemer trenger stabilitet og forutsigbarhet i arbeidslivet. Med de svekkelsene i arbeidsmiljøloven som åpner for mer bruk av midlertidige ansettelser, blir de som allerede er i en sårbar situasjon, enda mer utrygge. Det løser ingenting.

Bra for samfunnet

Vi skylder alle barn som vokser opp i Norge, å gjøre noe med ulikheten som fratar dem muligheten til å lykkes. Dersom vi ikke klarer å hjelpe de mest sårbare i samfunnet, undergraver vi selve fundamentet for velferdsstaten, der alle skal ha like gode muligheter for å lykkes i livet. Ikke bare er det negativt for det enkelte barnet, det er også negativt for foreldre som føler de ikke strekker til, og for samfunnet som helhet.

Et samfunn med små økonomiske forskjeller er et varmt samfunn og et velfungerende samfunn, der tilliten mellom folk er høyere. Når 100 000 barn vokser opp med færre muligheter enn sine jevnaldrende, beveger vi oss bort fra dette samfunnet. Derfor må vi øke barnetrygden, gi de som trenger det, god nok oppfølging og sørge for et trygt og anstendig arbeidsliv.