Hverdagens hukommelsespatologi

STUDIET AV MENNESKELIG kognisjon og anvendt vitnepsykologi har løftet frem sentrale faktorer med relevans for beslutningstagere og eksperter. Et slikt moment er kunnskap om «hverdagslivets hukommelsespatologi» – det faktum at vi på ulike nivåer erindrer og kobler feil. Sårbare personer er ekstra utsatt. Her viser det seg at sakkyndige ikke har stort mer kunnskap enn andre psykologer, på tross av at de er satt til å arbeide med disse problemstillingene i svært alvorlige saker som behandles i ulike legale kontekster (Melinder & Magnussen, 2014).

Når noviser så vel som eksperter skal finne relevant informasjon for å bygge opp sin forståelse av årsakssammenhengene i et hendelsesforløp, er det sentralt å kunne prøve ut ulike ideer, eller hypoteser. En vanlig feil vi ofte gjør, er å utgå fra den informasjonen vi allerede har, og søke mer informasjon som kan bekrefte den. Med andre ord vil den opprinnelige forståelsen av hva som eventuelt har skjedd, forme våre spørsmål og vår fokusering. Søket etter informasjon innsnevres, og mulighetene for alternative kunnskapsenheter uteblir. Denne forutinntattheten, som kalles «confirmation bias», altså «bekreftende forutinntatthet» (Nickelsen, 1992), kan derfor bidra til at andre sammenhenger og annen relevant informasjon går tapt, simpelthen fordi det ikke blir stilt spørsmål om dette.

Bekreftende forutinntatthet er et universelt trekk ved menneskelig kognisjon som preger resonneringen til alle profesjoner der problemløsning er sentralt. Calikli og Bener (2013, 2015) har for eksempel vist at en programmerers grad av bekreftende forutinntatthet henger sammen med antall feil han gjør i software-programmeringen.

Gikk i fellen

I Prestesaken må man vel kunne si at den fornærmedes allierte representerte et team som gikk rett i bekreftelsesfellen. Utsagn som «I utgangspunktet tror jeg på henne inntil det motsatte skulle bli bevist», er et direkte eksempel på bekreftende forutinntatthet. Slik saken er beskrevet i Psykologtidsskriftet, sjekker ikke sakkyndig eller støttespillerne ut alternative forklaringer eller følger opp andre spor. Med samme forbehold synes sakkyndig å legge de påståtte overgrepene mot fornærmede til grunn i sin vurdering om årsaksforhold, og konkluderer i tråd med denne logikken – at presten og hans handlinger mer eller mindre har forårsaket hennes lidelse og problematikk. Det er først i lagmannsretten at det blir stilt spørsmål ved den psykologsakkyndiges rapport, primært fordi den ble brukt som bevis, og fordi sakkyndige uttalte seg om jentas troverdighet. Allikevel forblir rapporten et sentralt dokument, og til og med Den rettsmedisinske kommisjon har ingen bemerkninger, men omtaler den tvert imot som «grundig». Alt ifølge dokumentaren i Psykologtidsskriftet.

Behov for kritisk holdning

Mye tyder på at individets grad av fleksibilitet har betydning for i hvilken utstrekning man utforsker ulike årsaker til en hendelse eller prosess. Høy grad av profesjonalisme skulle tilsi at eksperten inntar en falsifiserende holdning til det materialet som skal vurderes, men ofte ser man det motsatte skje; eksperter tviholder på sin forklaring eller på sitt syn og prøver det ikke opp mot andre perspektiver. Jevnlig tilbakemelding på egen praksis kan fremme refleksjon og motvirke forutinntatthet, såfremt den hentes fra kollegaer som utfordrer perspektivet. Man må også spørre seg i hvilken grad mulig forutinntatthet blir gjenstand for oppmerksomhet i etterutdanningsprogrammet for de sakkyndige, i oppfølgnings- og veiledningsordninger etter gjennomført program og i kvalitetssikringsinstansene (Barnesakkyndig kommisjon og Den rettsmedisinske kommisjon). I relativt små miljøer er det fare for at man lar bukken passe på havresekken. Sakkyndige og andre kvalitetssikrere kunne med fordel hente hjelp fra metodikk som nettopp bygger på abduksjon, logikken som mer enn bare sannsynliggjør (induksjon) eller utleder fra sannsynlige premisser (deduksjon), i sitt virke for det legale system. Det forutsetter et åpent sinn for tilbakemeldinger, kritisk holdning til eget foretrukket perspektiv og ikke minst oppdatert og relevant teoretisk og metodisk kunnskap.