Sluttreplikk om MBT

Falkum, Olavesen og Hytten fortsetter sin kritikk av MBT i juninummeret av Psykologtidsskriftet. Det er snakk om en «merkevare» som splitter psykoterapifeltet på uvitenskapelig grunnlag. Nedsettende snakkes det om «MBT-bevegelsen» og «MBT-skolen». I sum skal konsekvensene av denne «bevegelsen» være alarmerende. Men det er angivelig et håp dersom vi viser mer vilje til «dialog og samhandling» med andre psykoterapeutiske retninger.

Vi kjenner oss ikke igjen i den verden Falkum, Olavesen og Hytten beskriver. Vi kjenner oss ikke igjen som ledere av noen «bevegelse» eller «skole» som attpåtil er lukket, dogmatisk og sekterisk (i motsetning til «integrativ»). I den verden vi lever i, foregår det masse dialog og samhandling med andre psykoterapeutiske retninger. På hvilke arenaer? I tidsskrifter, selvsagt. Men først og fremst på konferanser. I disse dager har det vært en slik konferanse i Estland, i regi av European Society for the Study of Personality Disorders. Tema var forskjeller og likheter mellom forskjellige teorier og terapeutiske retninger, demonstrert gjennom workshops og paneldebatter. Her møttes fremtredende representanter for dialektisk adferdsterapi, skjematerapi, mentaliseringsbasert terapi, metakognitiv interpersonlig terapi, kognitiv adferdsterapi, m.fl. I Roskilde var det nylig en konferanse om «Jakten på nonspesifikke faktorer i psykoterapi for voksne». Mentalisering ble diskutert i sammenheng med kognitive og psykodynamiske tradisjoner, hvor dette ble satt i sammenheng med oppdaterte teoretiske modeller om evolusjon og nevropsykologi. Tilsvarende møter har det vært mange av, og de skjer til stadighet. Neste anledning (ISSPD) er i Montreal i oktober. Her kan man se Anthony Bateman og andre i aksjon, ofte i rollespill med samme pasient, og forskjellige forståelsesformer og terapeutiske teknikker blir inngående diskutert.

Det er synd at vi aldri ser Falkum, Olavesen og Hytten på disse møtene, der «dialog og samhandling» faktisk skjer. Men de er hjertelig velkomne.