Du er her

Debattert

Publisert
5. juli 2015

Psykisk helsehjelp

Rask hjelp: – Jeg hører ofte historier fra unge som må vente i månedsvis, noen et helt år, før de får hjelp. Da kan det ofte være for sent. Jeg vet nå at det handler om mangel på ansatte, og derfor burde det bli ansatt flere psykologer i kommunene og utvide ordningen med rask psykisk helsehjelp. 

Lise Gåserud, Fredrikstad AUF, Demokraten, 11. juni

Ikke prioritert: Etter innføringen av samhandlingsreformen med økonomiske insentiver for mennesker med fysiske helseplager og avslutningen av Opptrappingsplanen innen psykisk helse i 2009, er det tydelig at kommunen prioriterer mennesker med fysiske helseplager. Mennesker med psykiskehelse-og/ eller rusproblemer, blir ikke prioritert. Helse og omsorgsminister Bent Høye har tilsynelatende lenge frontet en stor satsing innen fagområdet. Denne satsningen er usynlig lokalt i Drammen. 

Espen Gade Rolland, nestleder NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus, Drammens Tidende, 15. juni

Økt kompetanse: Venstre mener det er behov for økt kompetanse om psykisk helse i skolehelsetjenesten og ved helsestasjonene. Under Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) etablerte man et tilbud med ettårig videreutdanning i psykisk helse for «tre-fire-årsutdanningene» for sykepleiere, helsesøstre, sosionomer, barnevernspedagoger m.fl. Dette ga et kraftig kompetanseløft på psykiskhelse, ikke minst på tidlige tiltak. Et lignende tiltak bør kunne videreføres i dag for å satse på barn og unges psykiske helse gjennom forebygging og tidlig innsats. 

Per A. Thorbjørnsen, Gruppeleder Stavanger Venstre, Rogalands Avis, 15. juni

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 52, nummer 7, 2015, side

Kommenter denne artikkelen