Du er her

Ja til søkelys på Barnesakkyndig kommisjon

Barnesakkyndig kommisjon er nyttig og enkelt. Men det er ikke sikkert at vi skal følge Den rettsmedisinske kommisjonens modell med å holde fast ved det samme systemet i 100 år.

Publisert
5. august 2014

ØNSKER ENDRINGER: Katrin Koch (bildet) tok i juniutgaven til orde for å vurdere en omstrukturering av Barnesakkyndig kommisjon til å bli et kompetansesenter for barnefaglig sakkyndige i både barneverns- og og barnelovsaker.

Foto: Brian Cliff Olguin

DEBATT: BARNEFAGLIG SAKKYNDIGHET

«Mulighetene for feilbedømmelse i Barne-sakkyndig kommisjon er store», sa Katrin Koch til Psykologtidsskriftet i juniutgaven. Koch er leder i Foreningen for sakkyndige psykologer i Psykologforeningen (Fosap).

Noe av det viktigste Barnesakkyndig kommisjon (BSK) kan bidra til, er å sette fokus på kvaliteten i barnesakkyndig virksomhet. Opprettelsen av kommisjonen er ikke noe endelig eller tilstrekkelig svar på kvalitetssikring og utvikling av sakkyndig arbeid i barnevernssaker. Kommisjonen er fortsatt ny, og vi ser frem til en evaluering, slik statsråd Solveig Horne har signalisert.

Behov for fagmiljø

Jeg synes det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om fremtidig organisering av kommisjonen, men det er ikke vanskelig å være enig i at det er behov for utvikling av et sterkt fagmiljø. Om kommisjonen bør være en del av et slikt fagmiljø, for eksempel et kompetansesenter, er det for tidlig å si noe om. På det nåværende tidspunkt er jeg imidlertid ganske trygg på at kommisjonens virksomhet, med to uavhengige vurderinger av en anonymisert rapport hva gjelder hvem som er sakkyndig, vil være med på å utvikle hvilke kriterier rapporter skal vurderes etter. Dette bidrar i seg selv til en kontinuerlig utvikling på et område hvor både kunnskap og samfunn er i stadig forandring.

Det er ikke vanskelig å være enig i at det er behov for utvikling av et sterkt fagmiljø

Kvalitetsutvikling

Vi har per i dag vurdert et stort antall sakkyndigrapporter, mellom 2500 og 3000. Det er klart at dette påvirker hele systemet rundt sakkyndighet i barnevernssaker, enten de forskjellige impliserte (den sakkyndige, barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen) liker vår virksomhet eller ikke. Tilbakemeldingssystemet (svarbrev fra BSK) vil i seg selv bidra til kvalitetsutvikling, fordi det tvinger frem diskusjon og vil dermed også tydeliggjøre hvilke kvalitetsterskler som skal ligge til grunn for rapporter. Nå var det viktig å få i gang et system for å videreutvikle sakkyndighetsarbeid, og jeg ser på BSK som et nyttig og relativt enkelt system. Men det er ikke sikkert at vi skal følge Den rettsmedisinske kommisjonens modell med å holde fast ved det samme systemet i 100 år.

Opprettelsen av kommisjonen har bidratt til at det nå finnes en database som kan ha stor betydning for forskning på hvordan sakkyndighetsarbeid gjøres, og på hvilket grunnlag de sakkyndige baserer sine anbefalinger.

Det er bra at det er søkelys på kommisjonens virksomhet, etter fire og et halvt år har vi helt sikkert ikke funnet vår endelige form, og kanskje bør vi aldri finne den?

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 51, nummer 8, 2014, side

Kommenter denne artikkelen