Anmelderen bommer

Jeg ble trist da jeg leste anmeldelsen av boken «Pappa?n min er syk i tankene sine». Ikke på grunn av bokens tema, men fordi anmelderen så ettertrykkelig har bommet på hva boken handler om. Dette er ikke en bok for barn, men en bok for voksne som vil hjelpe barn. Det er hverken en rein barnebok eller en rein fagbok, men noe så sjangerbrytende som en «fagbarnebok». Som psykolog er jeg fullt klar over at vi mennesker har behov for å klassifisere alt og andre, men anmelderen (som ikke er psykolog, og uten erfaring med å arbeide med barn) har puttet boka i feil boks og lukket lokket uten å ha forstått noen ting.

I tillegg til å være barnepsykolog er jeg også barneansvarlig. Jeg ble som mange andre barneansvarlige lykkelig da boka kom ut, og jeg vet at den har blitt svært godt mottatt nettopp fordi den er et godt verktøy for alle i lignende posisjoner. Vi trenger mer fokus på barn som pårørende. Alle vet at de har behov som er forskjellige fra andre barn, men både foreldre og fagpersoner er ofte usikre på hvordan de skal møtes. Denne boka viser hvordan det kan gjøres, ved å ha en form som ligner på en barnebok og med innhold som i en fagbok. Det gjør at boka har flere bruksområder, og at de voksne og barna som leser den (sammen eller alene), kan få sine egne ideer.

Vi trenger flere psykiatere og psykologer som bokens forfatter Anne Kristine Bergem, som virkelig bryr seg om temaet. Vi trenger bøker som denne. Vi trenger ikke anmeldere som mangler innsikt i eller forståelse for dette viktige temaet.