Du er her
Mer om psykisk helse i valgkampen
Det er flott at Psykologtidsskriftet noterer seg seire og holder telling på om vi som er opptatt av feltet, klarer å trekke frem psykisk helse i valgkampen.
DEBATT: VALG 2013 |
---|
«Vi noterte oss en aldri så liten seier da Høyres Bent Høie i desemberutgaven lovet å gjøre psykisk helse til en vinnersak i valgkampen. Men et søk i medieovervåkingstjenesten Retriever gir knapt ett treff på hans navn i kombinasjon med psykisk helse. Betegnende nok var psykisk helse ikke engang nevnt da Dagsavisen spurte ham om Høyres viktigste valgkampsaker (3. mai)». Dette skrev sjefredaktør Bjørnar Olsen i lederartikkelen i juniutgaven. |
At helse blir en viktig valgkampsak, er det liten tvil om, slik jeg sa til Dagsavisen i mai. Jeg snakket mye om psykisk helse i mitt innlegg til Høyres landsmøte, og jeg nevner psykisk helse i alle helsedebatter (med mindre temaet er svært spesifikt, for eksempel om kreftlegemidler). Erna Solberg trakk også opp temaet psykisk helse i årets første store partilederdebatt.
Utfordringen
Som leder av helse- og omsorgskomiteen blir jeg ofte spurt om hva som er den største utfordringen i Helse-Norge? Det er ikke noe lett spørsmål, for selv om mye er bra, er det mye som gjenstår. Men hvis jeg må velge, vil jeg si at den største utfordringen er at mange av dem som har størst behov for hjelp, ikke får det de har krav på. Verken rusavhengige eller personer med psykiske helseplager får god nok hjelp i dag. Helsetjenesten redder mange liv, men svikter ofte når det er behov for rehabilitering og habilitering som gjør det mulig å leve et aktivt og godt liv. Det kommer jeg til å si til alle som spør, helt frem til valget. Så kan jeg jo håpe at jeg etter hvert får like mange oppfølgingsspørsmål og mediehenvendelser om psykisk helse som på somatikk.
Likestilling
Psykisk helse må likestilles med fysisk helse, også i det forebyggende arbeidet og i folkehelseperspektivet. Milde psykiske lidelser må i større grad defineres som normalt, noe alle kan oppleve i perioder av livet. Da må vi oppdage og behandle psykiske lidelser tidligere, slik at mindre lidelser og personlige nedturer ikke får utvikle seg til alvorlige sykdommer. Dette vil spare mange for alvorlige og tunge sykdommer, og også gjøre at spesialisthelsetjenesten kan bruke ressursene på dem med alvorlige diagnoser. For å oppnå dette må vi ha en bedre førstelinjetjeneste med både kompetanse og kapasitet til å oppdage, diagnostisere og behandle folk på tidlige stadier. Dette er bakgrunnen for Høyres forslag om allmennpsykologer, bedre skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
Utfordre regjeringspartiene
Jeg skal holde mange taler, innlegg og delta i mange debatter før valget 9. september. Jeg vil i de fleste av dem også snakke om psykisk helse og løfte frem Høyres politikk på dette området. Jeg vil også utfordre regjeringspartiene på at de fjernet prioritering av psykatri og rus i spesialisthelsetjenesten, «den gylne regelen » om mervekst som skulle sikre resultatene av opptrappingsplanen. Samtidig er det lite som skjer av seg selv. Viktige fagområder trenger sterke fagmiljøer, arbeidsomme pasient- og pårørendegrupper og fagblader som følger opp. Med sitt solide arbeid er Psykologtidsskriftet en svært god bidragsyter til å få løftet psykisk helse på medienes agenda.
Perspektiv
En av utfordringene er at noen av de viktigste forebyggende tiltakene ikke ligger i helsetjenesten. God politikk på arbeidsliv, friluft, idrett, skole og mobbefrie skoler vil gjøre mye for folkehelsen. Hvis vi som er opptatt av psykisk helse blir flinkere til å inkludere dette i våre perspektiver, vil kanskje flere oppdage at de egentlig er opptatt av psykisk helse.
Twitter: @BentHHoyre
Kommenter denne artikkelen