Lektor i psykologi

Norsk videregående skole (VGS) skal forberede ungdom til yrkesliv og studieliv. Verktøykassen er betydelig. Vi finner blant annet idrettsfag, design, musikk, drama, helse, elektro, medier, restaurant, bygg og anlegg, men også studiespesialiserende fag som matematikk, naturfag, samfunnsfag, norsk og engelsk. Men psykologi – kunnskapen om mennesket på vitenskapelig grunn i Einar Gerhardsens presise definisjon – glimrer med sitt fravær. Vi finner riktignok elementer av psykologi i fag som medier, kunstfag og helse, og noen få videregående skoler har psykologi som valgfag i 2. og 3. året. Men de som underviser i fagene, har ikke psykologiutdannelse.

Stor interesse

Når vi ser den store interessen for faget,psykologiens samfunnsmessige betydning og viktigheten av generell evidensbasert menneskekunnskap, burde psykologi vært obligatorisk VGS-fag for lengst. Vi står overfor store kulturelle og miljømessige utfordringer, og beslutningene som tas, må være godt fundert i kunnskapen vi har også om mennesker.

Psykologi er mer enn helse og her har både Psykologforeningen og profesjonsstudiene i psykologi trolig bidratt til en forsnevring av folks oppfatning av hva psykologi er og hva faget kan bidra med. Kunnskap om det normale menneske er like viktig som kunnskap om psykiske helsevansker og terapi. I likhet med matematikk, språk og historie bør psykologi være allmennkunnskap for norsk ungdom

Lektor

Hvem skal undervise i psykologi? Psykologer selvsagt, men de er en mangelvare, og de fleste forblir i helsevesenet. Det utdannes imidlertid ganske mange med mastergrader i psykologi, og de dekker et bredt felt: Helse, nevro, samfunn, kultur, miljø m.m. De har dessuten en 3-årig bachelor i psykologi fra før. Med master på toppen bør dette gi et godt faglig grunnlag for å være VGS-lektorer i psykologi. Her bør det være felles interesser mellom mastere og profesjonsutøvere i psykologi – en vinn?vinn-situasjon. Masterne blir ikke konkurrenter, men viktige samarbeidspartnere. Det kan utvide fagets «armslag» og ikke minst demme opp for at andre og langt mindre kvalifiserte profesjoner opptrer som mini-psykologer.

Lærebøker er ikke noe problem, det finnes flere grunnbøker som med litt innholdsmessig forenkling kunne passé utmerket. Det er bare å gå i gang med planarbeidet – slikt tar jo tid i det norske utdanningsbyråkrati.

reidulf.g.watten@hil.no