Ikke taus, men tydelig

I julinummeret av Tidsskriftet gjør journalist Øystein Helmikstøl det til et poeng at han er en av få stemmer imot alle de som kritiserte den første sakkyndigrapporten i terrorsaken mot Breivik. Han kritiserer sine journalistkolleger for å gå i flokk, men også Psykologforeningen fordi han mener vi burde ha tatt bladet fra munnen og forsøkt å dempe kritikken mot Sørheim og Husby

I en kronikk i Aftenposten 21. mai, med tittelen «Diagnostisering uten mandat», sier jeg klart ifra at diagnostisering uten mandat er uetisk og rettssikkerhetsmessig problematisk. Samme ettermiddag forfektet jeg dette budskapet i Dagsnytt 18. Det vil være underlig om disse to eksemplene på kommunikasjon skulle tas til inntekt for flokkmentaliteten som Helmikstøl antyder at også Psykologforeningen er eksponent for. Framfor å bli kritisert for å være tause har vi fått et vell av støtteerklæringer for å ha vært tydelige.

Det er et overordnet mål for Norsk Psykologforening å være en synlig og tydelig samfunnsaktør rent generelt. Og det har vært vår hovedstrategi å opptre ryddig og saklig i forbindelse med 22. juli-saken. Flest mulig oppslag i aviser eller på TV er ikke en god taktikk for å oppnå dette. Våre vurderinger av når og hvordan vi skal opptre, bestemmes ikke av det som til enhver tid står på avisenes førstesider.

At Psykologforeningen skulle rykke ut med aktiv støtte til navngitte aktører, eller sakkyndige, har ikke vært naturlig for oss. Vi er redd det bare hadde bidratt til å øke støyen rundt saken

tor@psykologforeningen.no